1.
Jeg er din,
du er vår,
vi er ett i deg.
Samme brød
blir til liv,
alt er gitt av deg.
2.
Vi er ett
i din fred
og din kjærlighet.
Skjult og nær
er du her,
Sønn av evighet.
3.
Alt er godt,
vi har fått
fred ved dine sår.
Vi går ut
av ditt hus
i den nye vår.
4.
Grønne strå
kler du på
vinterbleke eng.
Liten knopp
lyser opp
jordens blomsterseng.
5.
I din ånd
puster vi
når du kler oss om.
Vinterlig,
dødens sti
vekker du til liv.
6.
All vår natt
er for deg
sommersol og lys.
Mold og nød,
frøets død,
håpets ventetid.
7.
Som en kvist
skjøt du opp
av den tørre
jord.
Smertens mann,
som et lam
bar du synden bort.
8.
Frøets død
blir til brød,
du blir ett i oss.
Høsten
rød,
vinens glød,
gledens tegn i oss.
Kristin Reitan,
Ottadalen
2004/2006.
(Melodi av Eilert
Eilert Tøsse.
Se neste side.
Harald Gullichsens
melodi er med i boka:
"Vi
synger med Maria.")
Høysangen 2:
Å sitte i hans skygge er min
lyst og glede, hans frukt er søt i min munn ...
For se, nå er vinteren slutt, regnet er over, det er borte. Blomstene kommer
til syne på marken; sangens tid har kommet ...
Min venn er min, og jeg er hans.
Derfor, dersom noen er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er borte,
se, alt er blitt nytt.
Men alt dette er av Gud, han som forlikte oss med seg selv ved Kristus ...
Det var Gud som i Kristus forlikte verden med seg selv, så
han ikke tilregner
dem deres overtredelser.
2. Kor 5.
Tenk ikke på det som hendte før, akt ikke på det som var! Nå skaper jeg noe
nytt.
Det
spirer allerede fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ødemarken
og stier i ørkenen ...
Jeg,
ja jeg, er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld.
Jesaja 43.18.
Noe falt i god jord og bar
frukt. Det skjøt opp og vokste, og noe bar tretti, noe
seksti, og noe hundre foll.
Og han sa: Den som har ører
å høre med, han høre!
... ...
Dette er de som ble sådd i den gode jord: de som hører
ordet og tar imot det
og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti foll, noen hundre foll.
Fra Markus 4.