1.
Jeg kneler ved det korset
som stod nakent og forlatt.
Jeg kneler ved en
stille hellighet.
Du døde da de dømte deg,
du tapte alt og led,
men det jeg ser er kjærlighet,
du døde i mitt sted.
2.
Jeg takker ved den graven
som er full av duft og liv.
Jeg takker for den frelsen
som er min.
De søkte i det mørke rom,
i graven der du lå,
men dødens klær var byttet
med det lys som kler deg nå.
3.
Jeg har min fred i nåden
som er min i Jesu navn.
Jeg har min fred
og bytter død med liv.
For dine klær lå sammenlagt
og du bar drakten min.
Du kler meg i en hellig duft
og ærer meg som din.
Kristin Reitan
Molde 2008
Hva skal vi da si til dette?
Er Gud for oss,
hvem er da imot oss?
Han som ikke sparte
sin egen Sønn,
men ga ham
for oss alle,
hvordan skal han
kunne annet enn
å gi oss alle ting
med ham?
Hvem vil anklage
Guds utvalgte?
Gud
er den som
rettferdiggjør.
Hvem er den
som fordømmer?
Kristus er den som er død,
ja, mer enn det:
som også er blitt reist opp,
som også er ved
Guds høyre hånd,
som også går i forbønn
for oss.
Hvem kan skille oss
fra Kristi kjærlighet?
Trengsel eller angst
eller forfølgelse
eller sult
eller fare
eller sverd?
Som skrevet står:
For din skyld
drepes vi
hele dagen,
vi blir regnet
som slaktefår.
Men
i alt dette
vinner vi mer
enn seier
ved ham
som elsket oss.
For
jeg er viss på
at verken død eller liv,
verken engler eller krefter,
verken det som nå er,
eller det som komme skal,
eller noen makt,
verken høyde eller dybde
eller dybde
eller noen annen skapning
skal kunne skille oss
fra Guds kjærlighet
i Kristus Jesus,
vår Herre.
Rom 8.31-39.