For barn .. eller for voksne?
For meg i alle fall ..
1.
I en båt og på et vann
rodde de av sted en gang.
Ro, ro, ro sa årene,
det var stille, det var fred.
2.
Jesus hadde bedt dem dra,
men var ikke med dem da.
Plask, plask, plask sa årene,
men så kom problemene.
3.
Vinden ulte, bølger slo,
hvordan kunne de nå ro?
Huff, huff, huff sa årene,
båten stod visst samme sted.
4.
Det ble kveld og det ble natt,
mørket kom, det ble så svart.
Nei, nei, nei sa årene!
Og, så trøtte som de ble!
5.
Hvorfor dro de, egentlig?
Jo, de dro av sted fordi
Jesus hadde bedt dem dra!
Hvorfor stoppet båten da?
6.
Trøtte, triste, redde menn,
og hva stod nå, foran dem?
Mørke krefter? Spøkelse?
Oj, nå ropte de og skrek.
7.
Men da sa han:
Det er meg!
Vannet brukte han til vei.
Jesus kom mot båtens rand,
vandrende på sjøen, han!
8.
Peter bød
ham, la meg gå
bort til deg på vannet nå!
Jesus nektet ikke, nei,
derfor la han nå i vei.
9.
Bølgene
var svære de,
vinden ulte, Peter gikk
mens han så på frelseren!
Tenk, nå så han ham igjen!
10.
Glad så Peter seg omkring,
men da så han ingen ting.
Bølgene ble til ei grop,
han sank ned! Da kom hans rop.
11.
Jeg går under, jeg går ned,
drukner her i bølgene.
Han fikk hjelp i samme stund,
uten krav fra Jesu munn.
12.
Peter kjente at en mann
løftet ham fra dåpens vann.
Han fikk aldri høre: gå!
Peter, han ble løftet nå!
13.
Jesus tok ham i sin båt,
der satt
Peter, gjennomvåt,
og der, stilnet bølgene,
Jesus kom med all sin fred.
14.
Se på ham er det jeg vil,
men jeg får det ikke til.
Jesu hender viser vei,
naglemerker bærer meg.
Kristin Reitan
Molde 2016.
🙂
Jesus
kom til dem
i den fjerde nattevakt,
den tyngste delen
av natten.
Fra tre til seks.
Jesus ventet til
deres håp var ute.
Da kom han!
Han ventet helt til Peter
sank i bølgene ..
til han forstod
at hans tro var
for liten ..
da grep han inn!
Peter fortvilte
da han så sin
manglende tro.
Han klarte ikke
å ha sitt blikk festet
på Jesus!
Det var dette
Jesus ville vise ham.
Jesus ville
vise Peter
at han
manglet alt.
Slik fikk Jesus
vise ham SIN nåde
og SIN redning.
Jesus reddet
Peter!
Slik er frelsen.
Og slik er livet
med Jesus også!
Peter fikk se
at han var hjelpeløs.
Ved hans
nødrop
kom Jesus.
Og han
dro ham opp.
Opp i båten.
Opp i arken.
Inn i nåden.
Først da stilnet vinden.
Først da la bølgene seg.
Jesus gjorde alt!
Helt ufortjent.
JESUS sonet min synd
på korset og jeg er frelst
ved det som han har gjort.
Dessuten:
Jesus
kom gående
på
vannet.
Men han ba aldri Peter
om å gjøre det.
Det var Peter som spurte
om å få lov.
Jesus lot
ham få lov.
For å vise ham noe.
Jesus underviste Peter.
Peter ville mestre troen.
Men kunne ikke.
Jeg har hatt samme
opplevelse
som Peter.
Jeg får ikke til å tro.
Min tro svikter meg.
Det er stadig situasjoner
som skremmer.
Da må
jeg bare
rope som Peter:
Hjelp, jeg går under!
Hjelp, jeg får ikke til å tro.
Slik er min bønn.
Jeg sier det!
Til Ham!
Det føles så hjelpeløst.
Jeg har sett hans hjelp
så mange ganger.
Men føler meg stadig
like hjelpeløs.
En gang jeg var
i
en slik nød
fikk jeg høre
Jesu stemme.
Jeg hørte:
"Du har så liten tro"
Det er den varmeste
og mest vidunderlige
stemmen jeg har hørt.
Uten antydning
til bebreidelse.
Jeg fikk bare
en overbevisning om
at HAN
ville gjøre noe!
På tross av meg.
Jeg ble så lettet!
HAN er jo her.
Det jeg ikke får til å tro,
det vil han gjøre!
Han tok fra meg
hele
byrden før
jeg fikk se hans hjelp.
Jeg forstod at
han hadde en løsning.
Det jeg ikke kunne tro,
det kunne han gjøre.
For meg.
Jeg ante ikke hvordan,
bare at det fantes
redning.
Og
han reddet meg!
Jesus krever ikke tro.
Han er annerledes
enn vi
tror.
Jesus gjør alt uten
vår assistanse.
Han hjelper ikke
på grunn av,
men på tross
av oss!
Slik får vi se
hvem han er!
Og da skjer det noe mer.
Det skjer noe
med de andre:
"De som var i båten,
kom og falt ned
for ham og sa:
Sannelig,
du er Guds Sønn!
***
Bibelteksten:
"Og straks
nødde han disiplene
til å gå i båten
og dra i forveien
for ham over til
den andre siden,
mens han sendte
folket fra seg.
Da han hadde
sendt folket fra seg,
gikk han opp i fjellet
for å være
for
seg selv og be.
Og da kvelden kom,
var han der alene.
Men båten var alt
midt ute på sjøen,
og den stampet hardt
mot bølgene
for vinden
var imot.
Men i den fjerde
nattevakt
kom han til dem,
gående
på sjøen.
Da disiplene fikk se ham
der han gikk på sjøen,
ble de slått av skrekk
og sa:
Det er et spøkelse!
Og de skrek
av redsel.
Men Jesus talte
straks til dem
og sa:
Vær ved godt mot,
det er meg.
Frykt ikke!
Da svarte Peter
ham
og sa: Herre, er det deg,
da byd meg
å komme til deg
på vannet!
Han sa: Kom!
Og Peter steg
ut av båten
og gikk
bortover vannet
mot Jesus.
Men da han så
det veldige uværet,
ble han redd,
og begynte å synke.
Da ropte han:
Herre, frels
meg!
Jesus rakte straks hånden ut
og grep tak i ham,
og han sa til ham:
Du lite troende!
Hvorfor tvilte
du?
Og da de steg
opp i båten,
la stormen seg.
Men de som var i båten,
kom og falt ned for ham
og sa:
Sannelig,
du er Guds Sønn!"
Matteus 14.22-32.
🙂