 |
|
|
 |
|
1.
Du lys av lys,
en evig Sønn
og kledd i herlighet,
lot vindpust stryke dine spor i ørkenen
da du bar våre klær.
2.
Vår bror og venn
ble ett med oss og sønn av jord
og hud. Vi ser deg festet til et kors
og løftet opp,
men kappen din var hel.
3. Vi er i
deg, du lys av lys.
Du bærer våre navn.
Når vi i sannhet søker deg,
skal dine ord
om nåde bli vår del. 4.
Du er i oss,
oppstandne sønn.
Vi bærer navnet ditt.
Din kjærlighet er merket vårt
og vi er kledd i drakten som var hel.
5.
Du er hos oss
i ørkensand. Vi bærer
korset ditt. Vi går i spor av dine trinn
og lar din pust
berøre oss med fred.
Kristin Reitan
Molde 2005
BØNNESVAR? Jeg begynte å skrive
om Jesus som lyset.
"Du lys av lys,
en evig Sønn
og kledd i herlighet."
Min tanke var å skrive
om lys, bare det.
Men det var som om
Guds Ånd ledet
annerledes. Plutselig
så jeg for meg at Guds Sønn vandret
i en ørken.
Det kom så overraskende.
Men om han som er lys,
himmelens Gud,
står det at han ble ført ut i en ørken.
Det var etter
at han hadde
tatt på seg
alle verdens
synder, som om
våre synder
ble hans.
Det var det som skjedde
da han lot seg døpe
for vår skyld.
Han gorde det
"for å fullføre
all rettferdighet."
Slik var hans ord. Disse syndene
ble lagt på Jesus,
og han bar dem
til korset.
Slik var Guds plan.
Etter hans dåp fikk de høre
Guds røst:
"Og se, en røst
fra himmelen sa:
Dette er min Sønn,
som jeg elsker!
I ham har jeg funnet behag."
Og så, etter dette
står det:
"Da ble Jesus av Ånden
ført ut i ørkenen."
Det er ikke behagelig
å være i en ørken.
Men der var lysets Gud.
Mennesket
Jesus Kristus. Den Hellige.
Den rene.
Også der var han
- for vår skyld.
Der ble han fristet
av djevelen.
Mørkets fyrste kom
da det var aller tyngst
for ham.
Da han var sulten etter å
ha fastet i førti dager og
førti netter.
Over en måned
varte hans faste.
Da kom fristeren.
Han fristet med
naturlige fysiske behov.
Det som vi alle trenger.
Mat.
Og han gjorde det ved å sitere
Bibelen. Satan skaper seg om
og prøver å late som om
det er Gud som taler.
Skaper seg om
ved fromme ord..
Han tiltalte
til og med Jesus
som Guds Sønn.
Og ba Jesus om
å gjøre et under.
Det som han jo var
kommet for å gjøre.
Slik frister han.
Vi fanges lett da ..
Vår logikk er med. Satan bruker Guds Ord
når han frister.
Men nesten umerkelig,
forandrer han det litt.
Slik sa han det:
"Er du Guds Sønn,
så si at disse steinene
skal bli til brød!"
En skulle tro at Jesus
ville vise ham at han er Guds Sønn
- og gjøre dette
underet.
Men Jesus
ville ikke. Det er vanskelig
å avsløre Satan,
for han kommer
så listig.
Det er vanskelig å se dette
når vi er i stor nød.
Når vi håper på
og forventer et under,
kommer Guds motstander
og frister med - et under.
Det er da vi trenger
Guds visdom.
Bibelen taler om
å prøve åndene.
Jesus mettet senere flere tusen mennesker
i ødemarken da de
trengte mat.
Da var det Guds vilje
å gjøre et under.
Men Jesus har
her gitt oss
et eksempel
på at han selv
ble fristet til å
gjøre et under
som ikke var Guds vilje.
Vårt vern er derfor
å be om at hans vilje
må skje.
Men hva sa Jesus
til Satan da han fristet ham til å gjøre
dette underet?
"Det står skrevet: Mennesket lever ikke
bare av brød, men av
hvert ord som kommer
ut av Guds munn."
Matteus 4.
Til og med et under altså,
som ser ut til å være
Guds gjerning
kan være en
fristelse.
Satans list. Så hvordan skal vi
kunne skjelne mellom
hva som er fra Gud
og hva som er fra
den onde? Jesus avslørte
ham, men det er vanskelig
for oss å gjøre det.
Vi forstår ikke
hvordan vi skal be i vår nød.
Derfor har Jesus
lært oss det:
Vi kan få legge alt
fram for ham i bønn
- alle våre behov, men han har
lært oss å be om
å bli ledet inn i
hans vilje.
"Led oss ikke
inn i fristelse, men frels oss fra
det onde."
"Skje din vilje!"
En gang sa Jesus
at vi skal få alt det vi ber om.
Det kan nok,
i første omgang,
se ut til at han mente
at vi kan få alt det som vi peker
på. Men det er et lite ord
der, som er lett
å overse.
Det er ordet "dersom."
"Dersom dere blir i meg, og mine
ord blir i dere, da be om hva dere vil,
og dere skal få det.
I dette er min Far
herliggjort
at dere bærer mye frukt,
og dere skal bli
mine disipler.
Slik som Faderen
har elsket meg,
slik har jeg elsket dere.
Bli i min
kjærlighet.
Hvis dere holder
mine bud, da blir dere i
min kjærlighet.
Dette har jeg talt
til dere for at
min glede kan være i dere,
og deres glede
bli fullkommen."
Joh 15.
Lysets Gud er gledens Gud.
Mørkets fyrste
kommer bare for
å stjele, myrde og ødelegge.
Men det høres
så fint ut for oss,
for han skaper seg om
til en lysets engel.
Og han er listig når han hermer
etter Guds ord.
Han siterer det
som Gud selv
har sagt,
men vrir litt på det.
Tar det ut av sin
sammenheng.
Eller legger til
en liten løgn.
Nesten umerkelig
begynner vi å tro på
det vi hører.
Ikke minst fordi vi
har noe i oss, vårt kjød
som ønsker at det
skal være sant.
Det høres ut som
det vil fylle våre
etterlengtede behov.
Det høres ut som
vår egentlige hjelp.
For oss høres det
godt ut.
Vi håper så sterkt
å få hjelp i vår nød.
Her fristet Satan
altså med et under
fra Gud.
Ja men, det må da vel være rett at
Jesus gjør det, så vi
kan bli mette,
eller friske,
eller at vi kan
få det vi søker
i vår nød??
Ja, vi kan tenke at
vi trenger det for å
tjene Gud også.
Slik er vår logikk.
Men samsvarer det
med Guds tanke?
Vi må spørre Gud!
Han svarer oss
ved å vise oss inn i Bibelen.
Det Ordet som
Satan misbruker,
det bruker Gud
til å vise oss inn i sin kjærlighet.
Jesus gjorde - og gjør
tegn og under.
Han gjør det hvis det
er det beste for oss.
Han gir oss tegn.
Men i Åpenbaringen står det også om
store tegn
som skal skje,
som ikke er
av Gud.
Tegn som fører til
at mange blir forført.
Det står om
Satans tjener.
Om dyret.
Og om dette dyret
står det at:
"Det forfører
dem som bor
på jorden,
på grunn av
de tegn som ble gitt det å
gjøre."
Joh åpenb 13.13.
Det ser ut som
Jesu under,
men er ikke Jesu tegn.
Det er fra han som vil lede
bort fra Jesu rike
ved å etterligne det Jesus
gjør. Han gjør det
for å få folk til å tro
at dette er tro,
og at dette er Gud.
De blir lovet
nesten alt det
som de vil ha!
Det frister ...
Det lokker ...
Men da Jesus talte om tiden
før sin gjenkomst,
sa han at:
"Falske messiaser og
falske profeter skal stå fram.
Og de skal gjøre
tegn og under
for å føre også de
utvalgte vill, om det var
mulig.
Men vær på vakt!
Jeg har sagt dere alt
på forhånd."
_ _ _ _
Etter en slik tid skal Jesus komme
tilbake.
Etter trengselen
for de sanne troende,
skal dette skje: "Men i de
dager, etter denne trengsel,
skal solen bli formørket
og ikke gi sitt skinn.
Stjernene skal
falle ned fra himmelen,
og himmelkreftene
skal rokkes.
Og de skal se
Menneskesønnen komme i skyene
med stor kraft
og herlighet."
Det er altså
etter en slik tid,
med forførelse ved hjelp av store
tegn og under,
at Jesus kommer
tilbake.
Han kommer
med stor kraft
og herlighet.
Vi må bare sørge for
å være rede, slik at vi får bli med ham
når han kommer.
Det får koste
hva det vil.
Kanskje mister vi våre liv her.
De som forføres,
vil så gjerne vinne
sine egne liv.
Og ved de store mirakler som skjer,
skryter de.
Det kan se ut som
om de vinner sine liv.
Det er dette vi ser
nå. I vår tid.
Derfor er
Guds røst til oss
akkurat nå så kjærlig
og så sterk.
Han ber oss om å vende oss bort
fra alt dette.
Til ham.
Til det gode.
Til
lysets rike
til det som for oss
synes å være
en smal vei.
Noen av oss
har prøvd den veien.
Vi ser kanskje ikke
så vellykkede ut.
Men vi får se Jesu godhet.
Det kan kanskje
se ut til at vi mister
våre liv,
men om de som slik er villige til å
miste alt for Jesu skyld,
står det:
"De har seiret over ham (den
onde) i kraft av
Lammets blod
og de hadde ikke
sitt liv kjært,
like til døden." Slik står det
i Hebreerbrevet.
Så hva er
vårt vern mot
forførelsene?
Vårt vern er å få se
vår første kjærlighet,
det er Jesus,
den korsfestede,
vår frelser!
Der får vi tilgivelse for alle våre synder.
Vi står rene og rettferdige
for Gud.
Det er vår store glede!
Derfor er Jesus
vår første kjærlighet.
Vi får leve i et fortrolig samfunn
med ham.
Og han legger
en bønn inn i oss,
ved sin Hellige Ånd,
slik Jesus selv lærte oss å be:
Skje
din vilje! Slik sa han det,
han som er vår
kjærlighet.
Å bli i Jesu ord er å
ta imot evangeliet.
Det gir nåde over våre liv her
og som framtid
et evig liv.
Ved denne nåde
får vi del i
den Ånd han gir. Hans Ånd leder oss slik
at vi mer og mer vil
det som Gud vil.
I dette livet med ham
får vi alt det vi ber om.
Vår vilje blir smeltet sammen
med hans vilje.
Det betyr altså ikke
at vi kan få alt det som kjødet ønsker
seg, ja, lengter etter.
Vi kan måtte leve med
savn og det som for oss synes
å være uoppfylte behov og
manglende bønnesvar.
Men vi kommer inn i Guds tanker,
inn i det som
han vil oss
i sin kjærlighet.
Og da skjer dette store:
Vår sorg og våre savn vil føre til
at hans frukt vokser fram i oss.
Alt vi møter i våre liv
vil virke sammen til
det gode.
Rom 8.28.
Hans kjærlighet gir oss
det som vi virkelig trenger,
men ikke alt det som vårt kjød
synes at vi trenger.
Jesus sier det samme
til oss som til disiplene:
"Dersom dere blir i meg og
mine ord blir i dere, da be om hva dere vil,
og dere skal få det."
Det er altså de som
blir i hans ord
som kan be om hva de vil,
og få det!
Å bli i hans ord er å
be i samsvar med Guds vilje.
Slik Jesus
har lært oss
å be:
"Skje din vilje!" Og
så sa Jesus videre:
"I dette er
min Far herliggjort
at dere bærer mye frukt,
og dere skal bli mine disipler.
Slik som Faderen har
elsket meg, slik har jeg
elsket dere.
Bli i min kjærlighet."
Slik taler Jesus.
Han leder oss inn i
dypere velsignelser
enn det vi kan
tenke ut!
Ja, gir oss langt flere bønnesvar enn det
vi kan komme på
å be om.
Det var dette David erfarte også,
da han skrev om de grønne engene.
David fikk ligge der.
"Bare godhet"
kalte han det han fikk.
I dypeste forstand
manglet han ikke noe.
Salme 23:
"Herren er min hyrde, det mangler meg
ingen ting.
Han lar meg ligge
i grønne enger,
han leder meg til hvilens
vann. Han fornyer
min sjel,
han fører meg på
rettferdighets stier
for sitt navns skyld." Slik skrev David,
han som hadde vært hyrde
som liten gutt,
og som visste at lammene
måtte bli ledet.
De visste ikke veien.
De levde i fare for ville dyr.
Han ble nok redd,
men i Guds vern
var han trygg uansett
hvor redd han var.
Han skrev:
"Om jeg enn skulle
vandre i dødsskyggens dal, frykter
jeg ikke for ondt."
Ikke fordi han selv
var djerv og uredd.
Nei, begrunnelsen
var denne: "For du er med meg."
I det dypeste mørke,
i skyggen av død
og fordervelse, også
der er Jesus. Han er vår hyrde.
Han er vår trygghet.
Han gir oss sine svar
når vi ber.
Han leder oss inn i
sin vilje og sin plan.
Slik får vi alt det
som vi ber om.
Ja, mye mer enn det
som vi forstår å be om.
Alt dreier seg om
han som
"kan gjøre mer
enn alt, langt
ut over det vi ber
eller forstår,
etter den kraften
som er virksom i oss."
Efeserne 3.20.
Derfor venter vi på ham,
samme hvor uforståelig
og hvor underlig og lang
veien er for oss.
Ja, samme hvor utmattende
den er. Han kommer i sin tid
- og på sin måte.
Vårt vern er
at han svarer nei
til våre nærsynte og ufullkomne
rop. For han har et mål:
Han vil gjøre noe
som er bedre enn
det vår forstand
kan tenke ut. Vi er
i Jesu fullkomne favn.
I Guds kjærlighet.
"Han som ikke sparte sin egen Sønn,
men ga ham
for oss alle,
hvordan skal han
kunne annet enn å gi oss alle
ting med ham?
Rom 8.32.
|
|
|
|
|
|