I ein hage
1.
I ein hage full av dufter
og med frukt av alle slag,
var den første mann og kvinne
fryd og gåve til kvarandre
i ein rein og nyskapt dag.
2.
Et og fryd dykk, her er hagen!
Adam, Eva, ta av alt!
Berre ikkje det som står der
og gjev kunnskap om det vonde.
Det gjev død! De misser alt!
3.
Men ein slange høyrde orda
og kom til og skapte tvil.
Sjå, sa han og tala til dei:
Tenk at Gud vil nekte frukta
som gjev kunnskap! Smak no litt!
4.
Ho tok først
og gav den andre.
Smaken vende om til skam.
Sjå, no er vi kledde nakne,
kanskje nokre fikenblader
kunne skjule oss for han.
5.
Han som elskar kom den dagen
og han tala gode ord.
Dei kom fram frå gøymestaden.
På hans kalling fekk dei seie
kva som hadde hendt dei no.
6.
Ja, vår skapar
ser og talar.
Vi er redde, for vi ser:
Han er heilag, han som dømer.
Men vår dom vart lagt på Sonen.
Vi får koma som vi er.
7.
Halleluja,
han har sigra.
All vår smak og duft er han
som har sett dei glisne blader,
og kjem stille for å gje oss
frukta frå ei nagla hand.
Kristin Reitan
Molde 2007
Revidert:
Grøa i Sunndal 2020
Jeg prøver å skrive litt om begynnelsen.
Om Adam og Eva ..
For jeg har oppdaget noe!
Dette gir meg en "ny" forståelse av hele Bibelen.
Og er noe av det jeg gleder meg mest over!
Jeg begynner å skrive litt ...
____________
Skapelsen vitner om Gud.
Vi mangler ord når vi prøver å beskrive hvor fantastisk det er,
helt "ned til mauren i mold",
og ut i verdensrommet.
Og der stopper vår tanke.
For .. stopper det noe sted?
Gud har lagt sin herlighet ned i det skapte.
Når lyset bryter igjennom en tidlig morgen, vitner det om Gud.
Solen er et bilde på Jesus!
Vi ser litt av Guds skjønnhet i solnedgangen.
Klarer vi å leve oss inn i hvor fint det var de første dagene..
da Gud hadde skapt alt
og da alt var godt ...
inntil fallet skjedde ...
Og den gru de opplevde etterpå?
Vi klarer det ikke. Det er helt utenkelig for oss.
Men det skjedde noe spesielt. Samme dag! Og det er dette som er så stort.
Og som forklarer meg hele Bibelen.
For utpå dagen skjedde det noe ...
Samme dag som de hadde falt i synd.
Bibelen beskriver det så poetisk:
"Da dagen var blitt sval, kom Gud vandrende i hagen."
Gud kom!
Han ventet ikke i flere tusen år.
Han kom samme dag.
Det ga meg slik glede da jeg fikk se inn i dette.
Det er et enestående og fortryllende budskap!
Hva skjedde?
Adam og Eva forstod at alt var tapt.
For første gang var de redde.
Før fallet visste de ikke hva frykt var.
Da prøvde de å redde seg.
Med fikenblader.
Kanskje de kunne skjule synden?
Men det ble glissent.
De klarte det ikke.
De opplevde seg som nakne for Gud.
Fortapte!
Slik prøver menneskene å redde seg og bli gode nok for Gud.
Muslimer, hinduer, religiøse nordmenn prøver å bli godtatt av Gud.
Dette er ikke kristendom.
Det er religiøsitet.
Det er dette alle religionene prøver å oppnå.
De strever. Og blir aldri trygge.
Bibelen sier noe helt annet, nemlig at:
Gud kom!
Hans røst var så varm.
Han var full av kjærlighet.
Gud sa noe til dem:
Adam!
Hvor er du?
Og Adam svarte Gud:
"Jeg hørte din røst i hagen, og da ble jeg redd,
fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg."
1.Mosebok 3.8-10.
Gud visste alt, men spurte:
Hvorfor er dere redde?
Har dere ett av det treet jeg sa
at dere ikke skulle ete av?
Ja.
De svarte ja.
De fikk si det som det var.
Da gjorde Gud noe.
Han laget klær til dem!
Og HAN kledde dem.
Klærne dekket dem helt.
Han gjorde alt.
Han ba dem ikke en gang om å prøve å kle seg.
Spurte ikke en gang om de ville ha klærne.
Gud forteller det selv:
1.Mosebok 3.21:
"Og Herren Gud gjorde kapper av skinn
til Adam og hans hustru,
og kledde dem."
De kom ikke på å rope om hjelp.
Det eneste de klarte, var å gjemme seg.
Så kom Gud og la et dekke over alle dere synder.
Med klær av skinn.
Et dyr måtte slaktes for at en skal kunne kle noen i skinn.
Et lam.
Kanskje det var et lam.
Jesus kom.
Han var offerlammet.
Jesus, var Guds lam.
Som bar all verdens synd til korset.
Han sonet vår skyld.
Han tok vår dom.
Vi får alt!
Han kler oss.
_________________
Adam og Eva ble frelst
den samme dagen som de falt i synd.
___________________________
KAIN OG ABEL
Og vi ser at de forstod dette fra begynnelsen,
for det står om sønnene deres,
Kain og Abel.
Begge ofret til Gud.
Men Kain brydde seg ikke om Guds frelse.
Han var religiøs og ville ofre det han selv fant på.
Og laget sitt eget offer, fra markens grøde.
Det ble som fikenbladene.
Hans eget offer kunne ikke frelse ham.
Hans bror Abel derimot,
brydde seg om den frelsen som hans foreldre må ha fortalt ham om.
Abel ofret
et lam.
Et førstefødt lam.
Slik Jesus var den førstefødte.
Ved løftet om
Jesu frelse
eide han den.
Et dyr kunne ikke sone synd,
men det skulle komme en frelser.
Johannes døperen forstod det og sa dette om Jesus:
"Se der, Guds lam
som bærer verdens synd."
Det nye testamente forklarer:
"Ved tro bar Abel fram for Gud
et bedre offer enn Kain.
Ved den fikk han vitnesbyrd
om at han var rettferdig."
Hebr 11.4.
Rettferdig for Gud.
Fri fra dommen.
Som om han var ren.
Slik vitner Bibelen om vår frelse
helt fra begynnelsen.
_________________________________________
Gud hadde tenkt ut denne frelsen
før han skapte verden.
Vi kan lese det i brevet Paulus skrev
til de troende i Efesus:
"Nåde være med dere
og fred fra Gud, vår Far,
og Herren Jesus Kristus.
Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far,
han som har velsignet oss
med all åndelig velsignelse
i himmelen i Kristus.
FOR
i ham har han utvalgt oss før verdens grunnvoll ble lagt,
FOR AT
vi skulle være hellige og ulastelige for hans åsyn.
I KJÆRLIGHET
har han forut bestemt oss til å få barnekår hos seg
ved Jesus Kristus, etter sin frie viljes råd,
til pris for sin herlighet,
som han ga oss i Den elskede,
i ham har vi forløsningen ved hans blod,
syndenes forlatelse,
etter hans nådes rikdom."
Efeserne 1.2 ff.