JOB - ET FORBILDE?
Job var en av de store profetene i Bibelen.
Og han er selve bildet på hvilke velsignelser Gud gir
gjennom de lidelsene vå må gå gjennom på denne
falne jorden.
Det er dypest sett Satan som påfører oss disse lidelsene,
men Jobs bok viser at for et Guds
barn, er Satan en ufrivillig Guds tjener.
Det er Luther som har brukt dette uttrykket om at Satan er en ufrivillig
tjener for Gud.
Det var dette Job fikk erfare. Det onde han opplevde, ble et gode for ham.
Job hadde visshet om sin frelse ved et brennoffer. Det var det gamle testamentets
forkynnelse om sonofferet, om
Jesus altså.
Jobs bok handler om en som har fått Guds nåde i bytte mot sin synd,
og som derfor har Guds velsignelse over sitt liv. Men som likevel ble
rammet av store lidelser.
Job ble skrekkslagen. Det kan vi også bli når livet farer ille med oss.
Vi reagerer på samme måte som han.
Job er et bilde på oss.
Ved Job gir Bibelen oss et speil av oss selv.
Han er en av de mange Bibelen beskriver, og som vi kan kjenne oss igjen i.
De tankene og følelsene
vi får når lidelsen rammer, har vært tenkt og følt før.
Noen av oss har erfart stor nød, men Jobs smerte må ha vært
større enn vår egen.
Slik er han også et bilde på Jesus! Jesus ble prøvd i alt, og har opplevd vår smerte
og fornedrelse på kropp og sjel. Men ufattelig mye dypere enn vår.
Job taklet de første tapene som møtte ham. Men da lidelsene økte og de såkalte
vennene som kom for å trøste,
først ble tause og bare stirret på ham, og senere
ikke hadde noe annet enn anklager å komme med, da gikk denne fromheten i
tusen knas for Job. Han som hadde satt sin lit til Herren, var helt knust.
Når vi bøyes langt nok
ned, kan vi få tanker om at dette er urettferdig.
Eller vi kan komme i tvil om Gud finnes. Og om vi tror at han finnes,
kan vi lure på om han vil vise oss sin godhet eller om han har glemt oss.
Vi må erkjenne at Gud ikke handler etter
våre forventninger.
Og vi forstår ikke at han ikke hindrer det mest smertefulle i våre liv.
Men Jobs bok viser oss ikke bare lidesen. Den tar oss også med inn i Guds rikes
skatter. Det er i første omgang vanskelig å
få øye på dette, både i boken
og i våre erfaringer. Men når vi får et glimt av denne rikdommen, blir det
til stor trøst for oss.
Underveis kan vi føle at vi blir brutt helt ned. At vi blir ødelagt.
Men Gud overlater oss aldri til "ødeleggelse" for å ødelegge oss,
men for
å lege. Denne legedommen får vi se når lidelsens frukt
gir oss et nytt bilde av Gud.
Mange salmediktere må ha erfart dette, for de har beskrevet både
trengselen, og utgangen av den.
"Velt alle dine veie og all din hjertesorg,
på ham som har i eie den hele himlens borg,"
skrev Paul Gerhardt.
Jeg siterer tre svært trøstefulle og gjenkjennbare
vers fra denne salmen:
8.
Ham
kan du trygt la styre
i alt som her kan skje.
Hans dommer de er dyre
i undring får du se.
At han vil allting vende
som fyller deg med frykt.
Og føre alt til ende
så underfullt
og trygt.
9.
Han dryger vel til tider
og venter med sin trøst.
Er skjult for den som lider
og
tier med sin trøst.
Som om han i sitt hjerte
var vendt en annen vei.
Og ikke så din smerte
og ikke enset deg.
10.
Skal tårer da utøses,
vær tro om alt er stengt!
Vær trygg, min sjel du løses
når du det minst har tenkt.
Da grønnes hjertebladet,
den sne som tiner bort,
har ei den minste skade
Guds fagre blomster gjort.
Jobs
anklager gikk faktisk over til lovprisning! Det skjedde fordi Gud grep inn!
Job klarte ikke å forandre sine tanker om Gud, men Gud talte til ham og ga han
sine tanker.
Job klarte ikke å omvende seg, men Gud gjorde noe for ham!
Og med ham!
Og etter dette sa Job til Gud:
"Jeg vet at du kan alt, og at ingen plan er umulig å gjennomføre for deg."
Job forstod nå at Gud fullførte
sin plan med ham, og at han ikke
hadde talt rett om Gud da han anklaget ham.
Derfor
sa han: "Jeg har talt om det jeg ikke forstod, om det som
var for underlig for meg, og som jeg ikke skjønte. Men hør nå,
så vil jeg tale! Jeg vil spørre deg, og du skal lære meg."
Og han fortsatte:
"Bare det ryktet meldte, hadde jeg hørt om deg, men nå har
mitt øye sett deg. Derfor
kaller jeg alt tilbake og angrer i støv
og aske."
Og så er vi heldige
som kan lese hva Job opplevde. For dette er
en stor trøst for alle Guds barn. Det står nemlig at: "Herren
velsignet Jobs siste dager mer enn hans første."
Jobs bok viser oss at Guds barn er trygge i lidelsen, samme hvor
hardt den rammer. Gud har en plan og han fullfører alltid sitt
verk for den som setter sin lit til
hans nåde.
En profet viser oss vei. Og profeten heter altså Job.
Ja, for Bibelen beskriver han som det, en profet. Slik er han
nevnt både i det gamle og i det nye testamente.
Profeten Esekiel regnet ham opp som en av de store Guds
menn: "Noah, Job og Daniel" i Esekiel 14.14.
Og i Jakobs brev i det nye testamente får vi det forklart enda
bedre. For der står det at vi
skal ta profetene til forbilde. Og så
er nettopp Job den profeten som blir nevnt. Og som blir beskrevet
som forbilde.
De fleste tenker at det må være noe galt med Job, siden han
måtte lide slik.
Men Bibelen snur denne forestillingen på hodet. Den sier: "Ta
profetene, som talte i Herrens navn, til forbilde i det å lide
ondt og være tålmodige." Og fortsetter: "Se, vi priser
dem salige
som holder ut. Dere har hørt om den utholdenhet og sett den utgang
Herren
ga. For Herren er overmåte barmhjertig og miskunnelig."
Om jeg skulle ha karakterisert Job i lidelsen, ville jeg ha brukt
helt andre ord. For han klaget og anklaget Gud. Ja, han til og
med forbannet den dagen han ble født. Men Gud møter
oss
som tror på ham, men nåde og kjærlighet. Uten fordømmelse.
Det gjør han fordi Jesus har tatt vår anklage som sin, som om
det var han som hadde falt i slike synder.
Job ble i denne nåden. Han gikk ikke bort fra sin forløser, men
vitnet frimodig, midt i alt det vonde: Jeg vet at
min forløser lever!
Han holdt fast ved nåden. Derfor taler Gud om Jobs utholdenhet!
Og slik er han vårt forbilde!
De fleste forkynner feil om Job. De prøver å forklare at hans synder
forårsaket alt det han måtte lide og alle tap han måtte bære. Men
Jobs synder ble jo sonet av en annen.
Og Jobs bok viser også noe annet. Den viser at Gud seirer
når Satan
holder på med sine herjinger i våre liv.
Og så oppdager vi, til vår forundring, at vi kommer ut av
lidelsen med større velsignelser enn vi hadde før, da livet syntes
å gå vår vei og vi opplevde så
mye godt. Vi får se inn i noe større
enn det vi håpet på. Vi får se en større Gud.
Jobs bok er derfor til trøst for alle som kommer i nød og
opplever ufattelig vonde tap i livet. Og ja, vi går gjennom
vanskelige tider
med sorg og lidelser. Men det ender ikke med dette.
Formaningen
vi trenger, er å holde fast ved Guds nåde og ikke
gå bort fra Gud.
Midt i sine dype fall, holdt Job seg til Herrens nåde. Han
mistet både motet og håpet, men Herren forbarmet seg over ham
og tok seg av ham, slik som han var.
Derfor kan vi være trygge midt i vår utrygghet.
For i sin tid vil han ta seg av oss og gjøre det slik at vi igjen kan
glede oss i
ham!
Det er han som fører fram i oss en takk for Herrens
velsignelser.
Det er noe av denne erfaringen jeg har beskrevet i disse versene.
Både frelsen og helloggjørelsen er Guds verk, der vi først synes at
alt er tapt.
Vi er som frøet som dør i jorden. Slik at det kan bli liv.
1.
Jeg er din
du er vår,
vi er ett i deg.
Samme brød
blir til liv,
alt er gitt av deg.
2.
Vi er ett
i din fred
og din kjærlighet.
Skjult og nær
er du her,
Sønn av evighet.
3.
Alt er godt,
vi har fått
fred ved dine sår.
Vi går ut
av ditt
hus
i den nye vår.
4.
Grønne
strå
kler du på
vinterbleke eng.
Liten knopp
lyser opp
jordens blomsterseng.
5.
I din ånd
puster vi
når du kler oss om.
Vinterlig,
dødens sti
vekker du til liv.
6.
All vår natt
er for deg
sommersol og lys.
Mold og nød,
frøets død,
håpets ventetid.
7.
Som en kvist
skjøt du opp
av den tørre jord.
Smertens mann,
som et lam
bar du synden bort.
8.
Frøets død
blir til brød,
du blir ett i oss.
Høsten
rød,
vinens glød,
gledens tegn i oss.
Kristin Reitan
2004
Disse versene har komponist
Harald Gulluchsens tatt med i boka
"Vi synger med Maria" - med hans melodi.
Norsk Musikforlag A/S