1.
Det ble lys da Herren talte,
jord og himmel bar hans glans.
Alt var godt og alt
det skapte
var i fryd, i lek, i dans.
2.
Lyset hans var ett med jorden,
alt som levde
bar hans pryd.
Dagen stilnet og ble aften,
morgenen var full av lyd.
3.
Men
hans verk ble matt og bleknet
der hvor alt var lyst og liv.
Alt ble død, men Jesus seiret,
i hans godhet stråler vi.
4.
Lyset sprengte dødens krefter,
vi har sett den tomme grav.
Og vi vender om og kommer
til den frelse som han gav.
5.
Vi kan se hans lys på jorden,
solen speiler Jesu drakt.
Han var død, men se han lever
og har overvunnet alt.
6.
Det blir lys når Jesus taler,
vi får bære himlens glans,
og om alt i oss blir stille
hvisker korset: vi er hans.
Kristin Reitan
Molde 2009
"Pris Herren,
for han er god,
hans miskunnhet
varer til evig tid!
Så skal de si,
de som Herren
har gjenløst,
de som han har
forløst av
nødens hånd,
de som han har samlet
fra landene,
fra øst og fra vest,
fra nord og fra havet.
De for vill i ødemarken,
på ørkenstier,
de fant ikke en by
de kunne bo i.
De var sultne og tørste,
deres
sjel visnet i dem.
Da ropte de
til Herren
i sin nød,
av deres trengsler
fridde han dem ut.
Og han førte dem
på rett vei,
så de gikk til en by
de
kunne bo i.
De skal prise Herren
for hans miskunn
og for hans
undergjerninger
mot mennesekenes
barn,
for han mettet
den tørstende sjel,
han fylte
den hungrende sjel
med godt.
De satt i mørke
og dødsskygge,
bundet i
elendighet
og jern,
fordi
de hadde vært
gjenstridige mot Guds ord
og foraktet
Den Høyestes råd.
Derfor
bøyde han
deres hjerter
ved lidelse,
de snublet,
det
fantes ikke
noen hjelper.
Da ropte de til Herren
i sin nød,
av deres trengsler
frelste han dem.
Han førte dem ut
av mørke
og
dødsskygge
og rev i stykker
deres bånd.
De skal prise Herren
for
hans miskunn
og for hans
undergjerninger
mot menneskenes barn,
for han brøt i stykker
porter av kobber
og hogg ned
bommer
av jern.
De var dårer
og ble plaget
for sin syndige vei
og for sine
misgjerninger.
Deres sjel fikk avsky
for all mat,
de kom nær til
dødens porter.
Da ropte de til Herren
i sin nød,
av deres trengsler
frelste han dem.
Og han sendte
sitt ord
og helbredet dem ...
Fra Salme 107.
* * * * * *
Jeg vil lege ditt frafall!
Jer 3.22