 |
|
|
 |
|
1.
De gikk for å salve den døde,
de søkte en stein og en grav
da solen stod opp
til en nyskapt dag.
2.
Men steinen var rullet til side
og graven var åpen og tom.
Det strålte av lys,
for en engel kom.
3.
Han er ikke her han som døde,
slik hørte de himmelens røst
og sprang i fra graven med
liv og trøst.
4.
Vi går med et bud fra en engel
som strålte i dødsskyggens rom.
Vi roper det ut at hans grav
er tom.
5.
Halleluja, porten er åpnet
for alle som kommer og ser.
Vårt mørke er brutt og han
lever her.
Kristin Reitan
Molde 2008
Det ble full forvirring etter at
Jesus døde og ble lagt i en grav.
Og som om ikke det var nok,
noen kvinner kom og sa at
han hadde stått opp igjen.
Disiplene trodde ikke på dem!
Slik forteller Bibelen det:
"Og da sabbaten
var til ende, kjøpte
Maria Magdalena
og Maria, Jakobs mor,
og Salome
velluktende oljer
for å gå
og salve ham.
Meget tidlig
den første dagen
i uken
kom de til graven,
da solen gikk opp.
De sa til hverandre:
Hvem skal rulle steinen
bort fra gravåpningen
for oss?
Men da de så opp,
fikk de se at steinen
var rullet bort.
Den var nemlig
meget stor.
Da de kom inn i graven,
så de en ung mann sitte
der på høyre side,
kledd i en hvit,
lang kappe,
og de ble
forferdet.
Men han
sier til dem:
Frykt ikke!
Dere søker Jesus
fra Nasaret,
den korsfestede.
Han er blitt reist opp,
han er ikke her!
Se, der er stedet
hvor de la ham.
Men gå og si
til disiplene hans
og til Peter:
Han går
i forveien for dere
til Galilea.
Der skal dere se ham,
slik han sa til dere.
De gikk da ut
og flyktet i hast
bort fra graven,
skjelvende
og grepet av
forferdelse.
De sa ikke
et ord
til noen,
for de var
redde.
Etter at Jesus
var stått opp,
tidlig den
første dagen
i uken,
viste han seg
først for Maria
Magdalena,
som han
hadde drevet
sju onde ånder
ut av.
Hun gikk av sted
og fortalte det
til dem som hadde
vært med ham,
og som nå
sørget og gråt.
Og da de fikk høre
at han levde,
og at hun hadde
sett ham,
trodde de
det ikke.
Deretter
åpenbarte han seg
i en annen skikkelse
for to av dem
mens de gikk
på veien
og skulle ut
på landet.
Også disse kom
og fortalte det
til de andre,
men
heller ikke dem
trodde de.
Til sist åpenbarte
han seg for
de elleve selv,
mens de holdt
måltid."
Han refset dem
for deres vantro
og for deres
harde hjerter,
fordi
de ikke hadde
trodd dem som
hadde sett ham
etter at han
var blitt
reist opp."
Fra Markus 16.
* * * * * *
Jeg liker å lese
om de to som gikk
og pratet sammen.
De gikk og snakket
om hvor forferdet
de var av det som
noen kvinner hadde sagt.
Da kom det
en tredjemann
og ga seg i lag
med dem.
Uten å gi seg
til kjenne.
Det står faktisk
at deres øyne
ble holdt igjen,
så de ikke
kjente ham.
Han som ga seg
i lag med dem, sa:
"Hva er det dere
går og samtaler om
på veien?"
Han kunne vel ikke
ha sagt noe mer
overraskende.
Bibelen forteller:
"De stod da stille
og så bedrøvet opp.
Den ene av dem,
som hette Kleopas,
sa til ham:
Du er
den eneste
av dem som
oppholder seg
i Jerusalem,
som ikke vet
hva som er
skjedd der
i disse dagene?
Han sa til dem:
Hva da?
De sa til ham:
Det med Jesus
fra Nasaret,
en mann som var
en profet,
mektig i
gjerning og ord
for Gud og folket -
og hvordan våre
yppersteprester
og rådsherrer
overga ham
til dødsdom
og korsfestet ham.
Men vi håpet
at han var den
som skulle
forløse Israel.
Og nå er det alt
tredje dagen
siden disse tingene
skjedde.
Men så har noen
av våre kvinner
forferdet oss.
Tidlig
i dag morges
var de ute
ved graven,
men de fant ikke
hans legeme.
Så kom de
og fortalte at
de hadde sett
et syn av engler
som sa at han lever.
Noen av dem
som var med oss,
gikk da til graven.
De fant det slik
som kvinnene
hadde sagt.
Men ham
så de ikke.
Da sa han
til dem:
Så uforstandige
dere er,
og så trege
i hjertet
til å tro alt det
som profetene
har talt!
Måtte ikke
Messias
lide dette
og så gå inn
til sin herlighet?
Og han begynte
fra Moses,
og fra alle
profetene
og forklarte
for dem
i alle
Skriftene
det som er
skrevet
om ham.
Da de nærmet seg
landsbyen
som de var
på vei til,
lot han som han
ville gå videre.
Men de
nødde ham
og sa:
Bli hos oss,
for det lir
mot kveld,
og dagen heller.
Han gikk da inn
for å bli hos dem.
Og det skjedde
da han satt til bords
med dem,
da tok han
brødet, ba
velsignelses-
bønnen og
brøt det
og ga dem.
Da ble
øynene deres
åpnet,
og de kjente
ham.
Så ble han
usynlig for dem.
Og de sa
til hverandre:
Brant ikke
vårt hjerte i oss
da han talte til oss
på veien
og åpnet
Skriftene
for oss!"
* * * * * *
Det var Jesus!
Det var han
som kom og gikk
sammen med dem,
og som de så
med sine øyne
uten å
kjenne ham igjen.
Deres øyne hadde blitt
holdt igjen.
De kjente ham ikke.
Men da han brøt
brødet,
slik som han
hadde gjort det
før han døde,
og sa at brødet
var hans legeme
og vinen hans blod,
og at de skulle
ta imot dette
til syndenes forlatelse,
da ble deres øyne
åpnet slik at de kjente
ham igjen.
Det er ved dette ordet
våre øyne blir åpnet også,
slik at vi blir kjent
med Jesus!
Disiplene fikk se
den oppstandne.
Så glade de ble!
Det led mot natt
og de hadde gått langt,
men nå slo de seg
ikke til ro for natten.
Slik forteller Lukas
hva som skjedde:
"Og de tok av sted
i samme stund
og vendte tilbake
til Jerusalem.
De fant der
de elleve
samlet,
og de som
var med dem.
Og disse sa:
Herren er
virkelig blitt
reist opp
og er blitt sett
av Simon!
De to fortalte da
hva som hadde
hendt på veien,
og hvordan de
hadde kjent ham igjen
da han brøt brødet.
Mens de talte
om dette,
stod han selv
midt iblant dem
og sa til dem:
Fred være
med dere!
Men de ble
forferdet
og fylt av
frykt,
og trodde
det var en ånd
de så.
Han sa til dem:
Hvorfor er dere
forferdet?
Hvorfor
stiger tvilende
tanker opp
i hjertene deres?
Se mine hender
og mine føtter,
at det er
meg selv!
Rør ved meg
og se!
For en ånd
har ikke kjøtt
og ben,
slik dere ser
at jeg har.
Og da han
hadde sagt dette,
viste han dem
sine hender
og sine føtter.
Men da de
ennå ikke trodde
for glede,
og undret
seg,
sa han til dem:
Har dere noe
å spise her?
De ga ham da
et stykke stekt fisk
og noe av
en honningkake.
Og han tok det
og spiste det
mens de så på.
Så sa han
til dem:
Dette er
mine ord,
som jeg talte
til dere mens
jeg ennå var
hos dere,
at alt det
måtte oppfylles
som er skrevet
om meg
i Mose lov
og profetene
og salmene.
Da åpnet han
deres forstand,
så de kunne
forstå Skriftene.
Og han sa
til dem:
Så står
skrevet,
at Messias
måtte lide
og stå opp
fra de døde
den tredje
dagen,
og at i hans navn
skal omvendelse
og syndenes
forlatelse
forkynnes
for alle folkeslag,
fra Jerusalem av.
Dere er vitner
om dette.
Og se,
jeg sender over dere
det som min Far
har lovt.
Men dere
skal bli i byen
til dere blir ikledd
kraft fra det høye.
Han førte dem ut
mot Betania,
og han løftet
sine hender og
velsignet dem.
Og det skjedde
mens han
velsignet dem,
at han skiltes
fra dem
og ble tatt opp
til himmelen.
Og de falt ned
og tilba ham
og vendte
tilbake til
Jerusalem
med stor
glede.
Og de var alltid
i templet
og lovet og priste
Gud."
Slik beskrev Lukas
det som skjedde
etter oppstandelsen.
Luk 24.
Akvarell: Kristin Reitan
Akvarell: Kristin Reitan
|
|
 |
|
|
|