Andes

Bæreren frakter kurver som skal selges på torget.

                                               Dios nos 
                                               escogió 

                                               en Cristo 

                                               desde 
                                               antes de la
                                               creación 
                                               del mundo, 

                                               para estar 
                                               en su 
                                               presencia, 

                                               consagrados a él 
                                               y sin culpa.

                                               Por su amor 
                                               nos había destinado 
                                               a ser adoptados
   
                                               como hijos 
                                               suyos 

                                               por medio 
                                               de Jesucristo,

                                               conforme 
                                               a lo que se había 
                                               propuesto 
                                               en su voluntad. 

                                               Por esta causa 
                                               alabamos  
                                               siempre a Dios 
                                               por su gloriosa 
                                               bondad, 

                                               con cual 
                                               nos bendijo
                                               mediante 
                                               su amado Hijo. 

                                               En su gran amor,
                                               Dios nos ha liberado 
                                               por la sangre 
                                               que su Hijo
                                               derramó, 

                                               y ha perdonado 
                                               nuestros pecados.

                                               Dios nos ha 
                                               mostrado 
                                               su amor 

                                               dándonos 
                                               toda sabiduría y 
                                               entendimiento, 

                                               y nos ha hecho 
                                               conocer su voluntad 
                                               secreta, 

                                               o sea el plan 
                                               que él mismo 
                                               se había 
                                               propuesto llevar 
                                               a cabo.
                                               Efesios 1.4-9.
   



                               Vi sår ditt ord frå høgfjell og til havet,
                               vi går i mot og frykt, vi skjelv og bed.
                               Lat våre trinn få vera i din Ande,
                               så våre spor ber kjærleiken frå deg.
                             
                                                                Kristin Reitan.




                Forklaring til bildene:


             1. En bærer. Kurvene bæres til markedet for å selges der.
 
             2. Sivbåt på Titicacasjøen. 4000 m.o.h.

             3. Betty fra Bolivia. Magnus Årdal og en boliviansk gutt.

             4. Søsken fra aymarafolket i Andesfjellene.

             5. Fra gatebildet i La Paz i Bolivia.

             6. Julehilsen fra Betty. Ei vidunderlig troende kvinne som
                 vi leide til hjelp i huset.

             7. Flink og humoristsk språklærer Elba underviser i spansk.
                 På mitt soverom.

             8. De trivelige språklærerne våre i Cochabamba.

                 Skolen var hjemme hos oss, i huset misjonen leide. 

                 Undervisningen i gramatikk fikk vi ved spisebordet i stua. 
                 Etterpå hadde hver av oss vår egen lærer på våre gruppe-
                 rom. Eller rettere sagt: på våre soverom.      

                 Vi pugget på forhånd og måtte kunne hele dialoger utenat.
                 Det var en svært effektiv måte å lære språk på. Ivrige og
                 flinke lærere hjalp oss så godt de kunne. Vi hadde pause
                 og spiste sammen inne i stua også, og da var det mye mor-
                 som humor oss imellom. Veldig trivelige lærere!

                 Vi pugget hele dagen fra morgenen av, til de kom og under-
                 viste oss fra kl 15.00 til kl 18.00
                                  
             9. Huset vi leide var bygd av jord/adobe. Det var kalket 
                 og malt rosa. Jord var bedre enn murhus på den måten
                 at det holdt bedre på varmen når kvelden kom.
                 Kveldene er kalde i Andesfjellene.

            10. Julia i min hage i byen Arequioa i Peru. Ei morsom og varm
                 kristen kvinne som behersket både det nasjonale språket 
                 quechua og spansk, og som også forstod aymara. 
                 Alt dette hadde hun lært muntlig, uten å ha fått mulighet
                 til å lære å lese og skrive. Noen av våre misjonærer under-
                 viste henne i lesing. Da jeg hadde henne til hjelp i huset,
                 gjentok jeg nye oppskrifter for at hun skulle huske dem.
                 Hun hadde svært lyst til å bake, men det var vanskelig å få 
                 sukkerbrød til å heve i 2500 meters høyde over havet. 
                 De ble helt flate og råe. Både hennes og mine.
                 Men middagene ble svært gode. Hun elsket å overraske 
                 meg med fårikål, en av de norske rettene hun fikk lære å
                 lage og som hun visste at jeg var så glad i. Hun strålte om
                 kapp med solen da hun sa hva hun hadde laget. Men jeg er 
                 også svært glad i peruansk og boliviansk mat.

                 Senere skulle Julia få lov til å komme til Norge en sommer,
                 men før reisen ble hun syk og døde brått. Jeg håper å få
                 møte denne flotte quechuakvinna igjen i himmelen! Hun
                 som smilte og lo og fortalte meg så mye om kulturen sin, 
                 som småsprang til markedet med slike korte trinn som de
                 har de som har vokst opp på høyfjellet. De går, nesten som
                 de springer og er åpne og tillitsfulle.

                 Julia er et godt minne fra Peru. 
                 
            11. Salg av mais på en markedsplass i byen Arequipa i Peru, 
                  som ligger 2500 m.o.h.

            12. Kvinner fra quechuafolket i byen Juliaca som ligger 4000 m.o.h.                                   i Andesfjellene.

            13. Bussen vi tok mellom Peru og Bolivia.

            14. Ferge over Titicacasjøen. Også den ligger 4000 m.o.h.

            15. Postkort. Menn i fine drakter. 
                 Den ene med musikkinstrumentet charango. 

            16. Imponerende hva en mann kan bære.
                 Han var en "bærer" og ble leid til å bære ting for andre.

            17. Fine produkter til salgs av ull fra lama og alpakka.

            18. Krukker av leire selges på torget. 

            19. Høyt i Andesfjellene kan det bli bruk for oksygen, eller 
                 tabletter som sørger for at oksygen blir tatt hurtigere opp 
                 i blodet. Vi brukte det av og til.

            20. Vakkert glimt av de høye fjellene.

                 Jeg arbeidet i et område utenfor byen Arequipa som heter
                 la Ciudad Blanca. (Den hvite byen). Der bodde de som kom
                 fra høyfjellet og ned til byen for å livnære seg og sin familie.
                 De slo seg ned i ørkenen utenfor byen og var svært fattige
                 den første tiden, men de var så arbeidsomme og dyktige og
                 klarte seg på en minimumsgrense. Vann ble kjørt til en brønn
                 en gang i uka. Det var ikke mye til hver, men så vidt nok til
                 at hver husholdning kunne klare seg.

                 Jeg likte meg godt mellom aymara- og quechuafolket
                 som bodde der. De som stammer fra inka-folket og var svært
                 trivelige, høflige. Vi følte oss velkomne der. De snakket
                 språkene aymara og quechua, men hadde lært seg spansk
                 og vi kommuniserte på spansk. De rettet aldri på meg når
                 jeg sa noe feil, og det gjorde jeg jo stadig. Når jeg gikk på
                 veien der hilste alle høflig og samtalen var straks i gang.
                 De spurte hvor jeg kom fra og vi kom fort inn på hva vi
                 trodde på også. Det var ikke tabu å snakke om religion og
                 de lyttet høflig til det jeg forkynte. Men å ta imot dette
                 for sin egen del, var ikke så lett. De var vant til å måtte
                 gjøre mye for å forsøke å bli god nok for Gud. De har en
                 katolsk tro som er oppblandet med den religionen som
                 de hadde før spanjolenes tid i landet. Da spanjolene kom 
                 ble ble tvunget til å skifte religion, men de visste lite om 
                 denne nye læren og var vel heller ikke så interessert i den. 
                 De "løste" dette ved å ta over katolske ord og seremonier, 
                 men la sine gamle forestillinger inn i alt. Deres tro på Moder 
                 Jord som de ofret til for å få god grøde og et godt liv, fortsatte
                 de å ofre til, men de brukte de begrepene som den katolske 
                 kirke bruker. Når de snakker om jomfru Maria er det som oftest 
                 Moder Jord de tenker på. Bibelen er ei bok som bringer lykke 
                 og trygghet, ved at de for eksempel tar de med på en reise for 
                 å unngå ulykker. Men de leser ikke i den. Korset er plantet på
                 hustakene, men evangeliet om han som døde og stod opp igjen
                 til deres frelse, det kjenner de ikke.

                 Noen av de vi traff ønsket å få høre hva som stod i Bibelen
                 og ble svært lettet over å få høre budskapet om Jesus.
                 De hadde strevd veldig for å gjøre nok for Gud. Nå fikk de
                 høre at Gud har gjort alt for dem! Og så fikk de se og merke
                 den glede og frukt som dette evangeliet gir.
        
                 Grunnen til at vi reiste til Bolivia og Peru som misjonærer, har 
                 jeg beskrevet i sangen "Guds kjærleik."

                 Du sender oss, og glansen frå din kjærleik
                 skal skine fram i siger og i tap,
                 så Kristus strålar fram i nye andlet,
                 eit morgongry skal bli til høglys dag.
                 
                               Frå "Din kjærleik skal nå ut."

                 

           

| Svar

Nyeste kommentarer

24.10 | 09:14

Jeg liker salmen «Kvite klede».

15.08 | 04:11

Denne traff meg, Kristin.
Sterk og god tekst, nyydelig melodi.

18.08 | 23:11

Takk! Så kjekt å høre fra deg, fra tiden på Fjellhaug. Vi snakkes i meldinger vi.

24.02 | 23:09

Husker du meg, Kristin? Trondheim/Betania. Fjellhaug studentlinjen 78/79.