Lytt lytt lytt lytt ...

1. Et halleluja er lagt i munnen. På brudens lepper er Herrens navn. Det glade gjensvar til han, vår brudgom, er i det hjertet som elsker ham. Han kom og ga oss sitt ord som gave, som liv og kjærtegn i fra et kors. Vi er en lovsang og har vår glede i dette fullbrakt han ga til oss. 2. Nå synger bruden sin nye lovsang ved denne røsten fra han som led. Hans rop til jorden har blitt vår glede og vi er favnet av kjærlighet. Det er som kjærtegn, som milde vinder for den som hører hans gode ord. Hans navn skal ligge på våre lepper som takk og lovsang i oss som tror. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Vi synger og leker for Herren og hans åsyn er vendt mot vår sang. For vi lever i ham og er ett med hans ord, vi er bruden som venter og tror. 2. Vi synger og leker for Herren og hans åsyn er vendt mot vår sang. For vi kjenner hans navn, det er brudgommens duft og vårt liv i hans kjærlige pust. 3. Vi synger og leker for Herren og hans åsyn er vendt mot vår sang. Vi er elsket av ham og hans røst er som ord fylt av evige lekende spor. 4. Vi synger og leker for Herren og hans åsyn er vendt mot vår sang. Vi er elsket og valgt ved det livet han ga og hans merke er brudgommens ja. 5. Vi synger og leker for Herren og hans åsyn er vendt mot vår sang. Hør hans lokkende røst, vi får være i ham og vår panne skal bære hans navn. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Jeg kneler ved det korset som stod nakent og forlatt. Jeg kneler ved en stille hellighet. Du døde da de dømte deg, du tapte alt og led, men det jeg ser er kjærlighet, du døde i mitt sted. 2. Jeg takker ved den graven som er full av duft og liv. Jeg takker for den frelsen som er min. De søkte i det mørke rom, i graven der du lå, men dødens klær var byttet med det lys som kler deg nå. 3. Jeg har min fred i nåden som er min i Jesu navn. Jeg har min fred og bytter død med liv. For dine klær lå sammenlagt og du bar drakten min. Du kler meg i en hellig duft og ærer meg som din. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Dei fanga deg i byens vakre hage / med blomsterduft og friske grøne tre. Dei fanga deg da du var midt i fare / og der du kjempa, bøygd på dine kne. 2. Dei svikta da du bad dei om å vake / og gav deg til Guds vilje da dei sov. Du kjende angst og kasta deg mot jorda / og ropa høgt med tårer der du låg. 3. Dei fanga deg, men du gav jorda fridom / og alle som vil koma kan få gå / til fargane i hjartet av ein hage / og kjenna deg og riket vi skal få. 4. Du vann oss att til paradisets dufter / med tre og frukt av alle gode slag. No kjem vi for å sjå og for å smake / den kjærleiksfrukt den første hagen bar. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. De gikk for å salve den døde, de søkte en stein og en grav / da solen stod opp til en nyskapt dag. 2. Men steinen var rullet til side / og graven var åpen og tom. Det strålte av lys, for en engel kom. 3. Han er ikke her han som døde, slik hørte de himmelens røst. De sprang i fra graven med liv og trøst. 4. Vi går med et bud fra en engel / som strålte i dødsskyggens rom. Vi roper det ut at hans grav er tom. 5. Halleluja, porten er åpnet for alle som kommer og ser. Vårt mørke er brutt og han lever her. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Ein gong skal vi få sjå ditt andlet lyse, når skya opnar seg og du stig ned. Då kjem du som vår brudgom og vil møte den brud du ventar på og ser. 2. Din kjærleik løftar oss mot deg i lyset og alt i oss blir nytt når vi får sjå den kjærleiken som strålar mot vårt andlet og vi er brura du skal få. 3. No er du løynd for jorda som du løyste, men dei som vil kan koma og få sjå du Heilage som vel oss i din nåde til brura du vil vente på. 4. Ja, da skal vi få sjå det lys som gyller den jord du vann deg med ditt eige blod. Di røyst er som eit brus frå mange vatn og andletet er som ei sol. 5. Når lyset ditt bryt fram og himlen gløder og vi får sjå deg med din englehær, da skal vi vere i den herlegdomen som gjennomstrålar alle der. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Guds himmel er livet som venter, der øynene mine får se / det lyset som stråler imot meg som glimt av en evighet. Der løses mitt kors fra min nakke, og han leger alt det som er, der ingen skal høre om tårer og ingen skal lide som her. 2. Guds løfte er her i min trengsel og snart skal jeg høre den røst som hvisker så stille mot øret og kommer til meg med trøst, om han som er kongenes konge og ropte i Golgatas nød, det fullbrakt jeg en gang skal sanse i lekende glede og glød. 3. Ja, der i Guds levende himmel har Jesus gjort ferdig et sted, og der skal jeg juble med engler om han som har blitt min fred. Som vann og som rennende bekker og sangen fra brusende hav, skal røsten fra han som har vunnet da fylle den lengsel jeg har. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Jesus, du som vandra i eit aude land og som kjende støvet kle din fot i sand, du som såg mot høgda der du skulle dø og som bar så stille verdas skuld og nød. 2. Støvet som ligg att der spora dine gjekk, dekkjer mine føter, men no er eg sett. Du har gått den vegen mine føter går og no ser eg skulda som vart dine sår. 3. Eg ser dine spor som lyset i ei grav. Eg ser dine trinn i livet som du gav. Støvet kring min fot er ditt til evig tid. Du har bore alt og eg står opp til liv. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Himmelen er for alle, ja, alle kan komme til han / som søker de barn han har mistet / slik hyrdene redder et lam. 2. Himmelen er for alle, ja, alle kan komme til han / som kom for å gi oss sin glede / og ofret seg selv som et lam. 3. Himmelen er for alle, ja, alle kan komme til han / som legger oss trygt ved sitt hjerte / slik hyrdene bærer et lam. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Når han henter meg skal alt bli lek og sommer, for han kommer nær og løfter meg til seg. Og da blir jeg slik som lyset i hans ansikt, for et blikk av ham forvandler alt i meg. 2. Når han henter meg skal alt bli helt forklaret. Han har overvunnet nøden ved min grav. Her er øyeblikket, der er evigheten, i et sommerflor, i duft av blomst og blad. 3. Når han henter meg skal jeg få se min Herre som er merket av hans kjærlighet til meg. Han har sonet ved sin død og jeg ble vunnet da den nye morgen åpenbarte seg. 4. Når han henter meg skal skygger gli tilbake og en grav skal åpnes opp for alt som var, men da stråler jeg med ham i evigheten, i det sommerlyset som hans ansikt har. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Eg såg på han som bøygde seg mot sanden / og skreiv små ord som vinden viska ut. Han stod ved kvinna som var dømd av alle / og ho såg skrifta til ein mann og Gud. 2. Eg ser at ord vart nagla fast i handa / til han som bøygde seg og tok vår dom. Han står ved oss som er fordømd av alle / og viser nåden sin i kjøt og blod. 3. Eg bed han om å teikna meg med merket / som skal bli synleg når han viser seg. Eg bøyer meg mot jorda for å skrive, men han har bøygd seg først og kjenner meg. 4. Eg veit at han som elska meg til døden / vil gje meg all sin kjærleik når eg kjem. Han rissar namnet i det faste fjellet / og seier kom, du er min kjære ven. 5. Eg er hans ven og bed han vere røysta / som kviskrar kjærleg om sin gode veg. Eg bøyer meg og let han vere Ordet / så eg kan bli i han og han i meg. Kristin Reitan (tekst) Eilert Tøsse (musikk)

1. Kvite klede, himmelglede, kledd for liv og jord og nød. Drakta mi er vevd av nåde og av lyset i din glød. 2. På mitt bryst og på mi panne er eg teikna med di hand. Du har kledd meg i din kjærleik og til fred i Jesu namn. 3. Jesus, du bar alt til krossen. Du bar kappa som var mi. Eg står opp med deg i lyset og no ber eg kappa di. Tekst Kristin Reitan. Dirigent og melodi: Gaute Øvereng. Koret heiter faSong.