1.
Jesus tar svakhet ved hånden,
i nåden kan jeg finne ro.
Og bo i det himmelske nære,
og være i kjærlighet.
2.
Himmelen følger meg nøye,
mitt øye kan hvile i ditt.
Og midt i den svakhet jeg kjenner,
der brenner din kjærlighet.
3.
Hellige hud som ble såret,
og båret og lagt i en grav.
Vi gav deg et kors på en høyde.
Du bøyde deg, kjærlighet.
4.
Vi er i nåden
du kjøpte,
du svøpte oss inn i din død.
Vår nød er begravd dypt i graven,
og gaven er kjærlighet.
5.
Herre, vår svakhet er merket,
og elsket i nagler og nød.
Og søt er den høstrøde
frukten
i duften av kjærlighet.
Kristin Reitan,
Molde 2005/07.
Jesus sa:
Herrens Ånd er over meg,
for han har salvet
meg
til å forkynne evangeliet
for fattige.
Luk 4.
Derfor
mister vi ikke
motet.
Og selv om vårt
ytre menneske
går til grunne,
så fornyes
vårt indre
dag for dag.
... ...
For vi har ikke
det synlige
for øye,
men det
usynlige.
2.Kor 4.16 ff.