"Jeg er trøtt av
å rope. "
Salme 69.
Gud, framfor deg ...
1
Gud, framfor deg vi bærer
utslitte rop i nød.
Troen er kledd så naken
som mold rundt et lite frø.
2
Himmel, når du er taushet,
hører du jordens skrik?
Er det i ventetider
vi dør og står opp til liv?
3
Kristus, var du i skriket?
Var du mitt eget rop?
Da du ble lagt i jorden
og da du til liv stod opp?
4
Kristus, når håp er borte,
rekk dine hender ut.
Bær oss når livet brister
og vis oss at du er Gud.
5
Kristus, i alt vi mister
skaper du noe nytt.
Bær oss når livet brister
og vis oss at du er Gud.
Kristin Reitan
Korsang
Møre Kirkesangforbund
Komponist Eilert Tøsse
"Frels meg, Gud!
For vannene
har nådd meg til sjelen.
Jeg synker ned
i dyp gjørme,
og jeg har ikke fotfeste.
Jeg er kommet ut
i dype vann,
hvor vannstrømmen
skyller over meg.
Jeg er trøtt
av å rope.
Min strupe brenner.
Mine øyne tæres bort
mens jeg håper
på min Gud.
Flere enn hårene
på mitt hode
er de som hater meg
uten grunn.
De som ville
ødelegge meg,
er mektige.
På falskt grunnlag
er de mine fiender.
Selv om jeg ikke har røvet,
må jeg gi tilbake.
Gud, du kjenner
min uforstand.
Og mine overtredelser
er ikke skjult
for deg.
La ikke dem bli til skamme
for min skyld,
Herre, Hærskarenes
Gud,
dem som venter
på deg."
Fra Salme 69.1 ff.
... ... ...
"Svar meg. Herre,
for din miskunn er god.
Vend deg til meg
etter din store
barmhjertighets rikdom!
Og skjul ikke
ditt åsyn for din tjener,
for jeg er i trengsel.
Skynd deg
å svare meg!
Kom nær til min sjel
og forløs den!"
Salme 69.15 ff.