Ei levande von
1.
Ei levande von,
eit liv i Guds Son.
Ei bevande tru,
ei gåve frå Gud.
Sjå inn i Guds verd,
sjå,
alt det han gjer
og alt det vi har,
det har vi i Gud.
2.
Ein levande Son,
ei skjelvande von.
Ei frelsande tru
er gjeve frå Gud.
Sjå opp, sjå hans kross,
han døydde for oss.
Ja, slik er Guds veg.
Han tenkjer på meg.
3.
Ei levande tru
er vegen til Gud.
Ei gåve han gjev
til meg i mitt strev.
Han sona for alt
og seier: betalt.
Sjå, no er eg fri,
han gjev meg sitt liv.
Kristin Reitan
Molde 2018
KAN VI VELGE Å TRO?
Det kan se slik ut
når vi leser Bibelen,
det står nemlig slik
i 5.Mos 30.19:
"Velg
da livet, så skal du leve."
Gud ber oss om å velge,
derfor er vi i stand til det,
sier noen.
Hvis ikke, hadde ikke Gud
bedt oss om å gjøre det,
sier de.
Når vi velger å ta imot frelsen,
opplever vi det som vårt valg.
Men det fine er at
det har skjedd noe fra Guds side,
før vi velger ham!
Det er nemlig han
som gjør oss i stand til
å velge!
Vi har en fri vilje,
blir det sagt.
På en måte er jo det rett.
Gud tvinger ingen til å
tro på ham.
Hvis vi ikke vil
følge ham,
er det vårt eget valg
og vår egen skyld.
Og da går vi fortapt.
Men vi som er frelst,
vi kan ikke rose oss selv
for at vi er det.
Vi kan ikke rose oss
og si at vi fikk det til
eller at vi er bedre
enn andre.
Eller? Hva sier Guds Ord?
Har vi en fri vilje
slik at vi kan velge Jesus
og hans frelse?
Rom 9.15 svarer:
"Det beror altså ikke
på den som vil
eller på den
som løper,
men på Gud som gir
sin miskunnhet."
Hvordan gir så Gud
sin miskunnhet?
Hvordan kan vi få
en levende tro?
Eller slik Bibelen
stiller spørsmålet:
"Hvordan kan de påkalle
en som de ikke har kommet
til tro på?"
Rom 10.14.
Svaret kommer
like etterpå:
"Så kommer da troen
av forkynnelsen en hører."
Det står på samme måte
både i det gamle og i det
nye testamentet.
Paulus
siterte det som
profeten Jesaja skrev,
lenge før Jesus kom:
"Jeg ble funnet av dem
som ikke søkte meg,
jeg trådte synlig fram
for dem som ikke spurte
etter meg."
Rom 10.20 og Jesaja 65.1.
Er vi virkelig ikke i stand til
å velge å tro på Gud?
Og i så fall,
hvorfor er det slik?
Etter syndefallet
er vi alle døde
i våre synder.
En død person
kan ikke gjøre noe.
Det kan heller ikke
en som er åndelig død.
Bibelen forklarer at:
"Synden kom inn i verden
ved ett menneske,
og døden
på grunn av synden,
og slik trengte døden gjennom
til alle mennesker,
fordi de syndet alle -. "
Det var døden som hersket.
De var alle "døde
på grunn av den enes fall."
Alt dette står i Rom 5
vers 12, 14 og 15.
En som er død
i sine synder,
er helt uten evne
til å tro
på
eller til
å søke Gud.
Og i Joh 6.63 sa Jesus at:
"Ingen kan komme til meg
uten at Faderen som har sendt meg,
drar
ham."
Han sa også
at:
"Ingen kan
komme til meg
uten at det er gitt ham
av Faderen."
Men Gud vil at alle skal bli frelst.
Han kommer til oss
i sitt Ord.
Og han skaper nytt liv.
Rom 6.63 sier det slik:
"Det er Ånden som gjør levende,
kjødet gagner ikke noe.
De ordene jeg har talt til dere,
er ånd og er liv."
Vi er frelst av nåde,
ene og alene fordi
Gud gir oss sin frelse
ved Jesu soning
for våre synder.
Og når vi hører
om denne forsoningen,
skjer det noe i oss.
Det skjer noe fordi
Gud er i disse ordene.
Ånden bruker Guds Ord
for å gjøre oss levende."
Slik er Guds kraft.
Slik er Guds frelse.
Den Hellige Ånd gjør noe.
Han overbeviser oss:
Jesus kalte Den Hellige Ånd
for talsmannen.
Han sa at han ville
sende han til oss.
Og at:
"når han kommer,
skal
han overbevise verden
om synd og om rettferdighet
og om dom.
Om synd, fordi
de ikke tror på meg."
Joh 16.8-9.
Han overbeviser oss om synd,
for at vi skal forstå at vi er
fortapt og står under Guds dom.
Gud er hellig.
Og for å kunne være
i samfunn med ham,
må også vi være fullkomne
og hellige som ham,
helt uten en syndig tanke
og uten en eneste lyst til
å bryte Guds bud.
Om rettferdighet:
Den Hellige Ånd overbeviser oss
på denne måten om at vi er fortapte
i oss selv,
og at frelsen er helt umulig for oss.
Men da, når vi ser dette,
viser han oss noe mer.
Han viser oss at
det vi ikke kan få til,
det kan vi få.
Jesus ble sendt til jorden
for å sone alle våre synder.
Nå kan vi bli rettferdige
ved det som Jesus
har gjort for oss.
Han bar våre synder til korset,
og der ble han rammet av Guds dom.
Han fikk den dommen
som vi har fortjent.
Skylden er sonet
og oppgjort.
Gud har ordnet
i stand en frelse for oss.
Han gir oss budskapet.
Han overbeviser oss.
Han kaller på oss.
Gud drar på oss
og arbeider med oss
for å gjøre oss villige
til å ta imot hans frelse.
Det er ikke så ofte at noen
tar imot Jesus den første gangen
de hører om ham.
Det er en motstand i oss
mot dette ordet,
men
Gud arbeider med oss
og ønsker at
alle skal bli frelst
og komme til sannhets
erkjennelse.
Slik er
Gud.
Han kommer
til oss.
For å gi oss alt sitt.
En som aldri har hørt
evangeliet,
er ikke i stand til å tro.
Han vil heller ikke.
Men Gud handler med oss
ved at vi hører evangeliet
om Jesus forsoning.
Det er derfor noe veldig
stort og fint som skjer
når vi blir frelst.
Da handler Gud med oss.
Han gir oss frelsen.
Det handler ikke om
at vi skal forbedre oss,
men at vi skal få del i
det som Jesus har gjort.
Han gjorde det ferdig for oss
for 2000 år siden.
Nå kommer han til oss
ved sin Ånd, og Ånden
bruker Bibelen.
Vi får Guds kall
når vi hører budskapet
om korset.
Derfor er det så viktig
å forkynne budskapet
om hans kors og hans
soning.
Slik
forklarte Paulus det
i 1.Kor 2.1 ff:
"Og da jeg kom til dere,
søsken,
kom jeg ikke med mesterskap
i tale
eller visdom da jeg forkynte dere
Guds vitnesbyrd.
For jeg ville ikke vite av noe
blant dere, uten Jesus Kristus,
og ham korsfestet.
Jeg var hos dere i svakhet,
under stor frykt og beven,
og min tale og min forkynnelse
var ikke med visdoms
overtalende ord,
men med Ånds og krafts bevis,
for at deres tro
ikke skulle være grunnet
på menneskelig visdom,
men på Guds kraft."
1.Kor 1.17.
Og så forklarer han
hva Guds kraft er:
"For ordet om korset
er vel en dårskap
for dem som går fortapt,
men for oss som blir frelst,
er det en Guds kraft."
På
grunn av syndefallet,
mistet menneskene
livet i Gud.
Vi kom under
Guds dom.
Og ble treller
under den onde.
Under synden.
Derfor har vi fått dette uttrykket:
"Den trellbundne vilje."
I det menneskelige tar vi mange valg.
Vi kan være til hjelp på mange vis.
Men i det åndelige var det likevel noe
som skjedde ved syndefallet.
Vi ble Guds fiender.
Vi ble treller av synden.
Til og med vår frie vilje var ødelagt.
Vi har ikke en fri vilje.
Vi kan ikke velge Gud.
Vi kan bare velge synden.
Vi er Guds fiender.
Men så står det at han frelste oss
mens vi var fiender:
"For ble vi forlikt med Gud
med hans Sønns død, da vi var
fiender,
skal vi så mye mer
bli frelst ved hans liv."
Rom 5.10.
Det er Gud som frelser,
ufortjent og for sin egen skyld.
For sin
kjærlighets skyld.
Ved sitt kors.
Kolosserne 1.12:
"Med glede kan dere da
takke
Faderen, som gjorde dere
skikket
til å få del i
de
helliges arv i lyset.
Han
er den som fridde oss ut
av mørkets
makt
og satte oss over
i sin elskede Sønns rike.
I ham har vi forløsningen,
syndenes forlatelse."
Det er en stor glede og trøst
å vite at det er Gud selv
som legger troen inn i oss.
Og at det er han som vil
at vi skal bli frelst.
Det er Gud selv som gjør dette
med hver enkelt oss.
"I dette er kjærligheten,
ikke at vi har elsket Gud,
men at han har elsket oss
og sendt sin Sønn til soning
for våre synder." 1. Joh 4.10.
Filipperne 2.13:
"For Gud er den som virker i dere
både å ville og å virke .. "
Bibelen forklarer Bibelen.
Det er en helhet og en
sammenheng der.
Vi kan lett bli forført av de
som plukker ut noen få vers
- og misbruker Bibelen.
Slik kommer mange bort
fra det bibelske budskapet.
Det er interessant å se
hva de to første menneskene
gjorde da de hadde syndet.
Adam og Eva gjemte seg.
De kom ikke på å spørre Gud
om han ville frelse dem.
De var totalt uten forståelse
for at det kunne skje.
De var bare redde.
Det eneste de prøvde,
var å frelse seg selv.
Det er det som er
religiøsitet,
å prøve på noe som kan
tilfredstille Gud.
De prøvde å dekke seg til
med fikenblader
for å skjule sin synd for Gud.
Men det gikk ikke så bra.
Da de skjønte det, kom Gud.
Og Gud gjorde noe.
Han spurte etter dem.
De hadde gjemt seg.
Derfor spurte han dem
om de hadde forbrutt seg
mot det han hadde sagt.
Og da de hadde svart på det,
forkynte Gud evangeliet
for første gang.
De fikk høre om en barnefødsel.
En Sønn skulle bli født.
Og at Satans hode skulle bli knust.
Etterpå fikk de se hans frelse.
Med sine egne øyne.
De som hadde prøvd å dekke seg til
med fikenblader, fikk se noe!
Det står at
"Herren Gud gjorde kapper av skinn
til Adam og hans hustru, og kledde dem."
1. Mos 3.21.
Det var ikke Adam og Eva som ropte på Gud,
det var Gud som ropte på dem.
Deres forsøk på å dekke seg til
og skjule synden, ble mislykket.
Men Gud dekket dem helt.
Med klær av skinn.
Han laget klærne.
Og han kledde dem.
Han ba dem ikke om å kle seg.
Han ber oss ikke om å gjøre noe.
Frelsen er hans verk alene.
For å lage klær av skinn må
et dyr slaktes.
Helt fram til Jesus kom, slaktet de
små lyteløse lam, som et bilde på
det Guds Lam som skulle komme
og ta på seg all verdens synd.
Jesus var dette lammet
som tok vår synd som sin,
som om han var den skyldige.
Adam og Eva så hva Gud gjorde,
slik at de kunne tro.
Vi ser Jesu kors og hans soning,
slik at
vi kan tro.
Det er tydelig
at Eva forstod nok
til å tro Guds
frelse.
Da hun senere fikk
en sønn,
trodde hun at det var frelseren
som var lovet.
Det er fantastisk å se hva Gud gjorde.
Adam og Eva ble frelst samme dag
som de hadde falt i synd.
Så tok det mange år før Guds Sønn
kom til verden for å fullføre det
løftet Gud ga den dagen.
Men de ble frelst ved
den samme tro som vi har fått.
Nå har han kommet
og vi kan fryde oss over Jesus
og hans frelse!
"Jeg ber om at vår Herre
Jesu Kristi Gud,
herlighetens Far,
må gi deres hjerter
opplyste øyne,
så dere kan forstå
hvilket håp han har
kalt dere til,
og hvor rik
på herlighet
hans arv er
blant de hellige,
og hvor overveldende stor hans makt er
for oss som tror,
etter virksomheten
av hans veldige kraft.
Det var denne han viste på Kristus
da han reiste ham opp fra de døde."
"For av nåde er dere frelst, ved tro.
Og dette er ikke av dere selv,
det er Guds gave."
Ef 2.8.
Ei levande von.
2.
Ei levande von.
eit liv i Guds Son.
Ei bevande tru,
er gåve frå Gud.
Sjå inn i Guds verd,
sjå, alt det han gjer
og alt det vi har,
det har vi i Gud.
2.
Ein levande Son,
ei skjelvande von.
Ei frelsande tru
er gjeve
frå Gud.
Sjå opp, sjå
hans kross,
han døydde for oss.
Ja, slik er Guds veg.
Han tenkjer på meg.
3.
Ei levande tru
er vegen til Gud.
Ei gåve han gjev
til meg i mitt strev.
Han sona for alt
og seier: betalt.
Sjå, no er eg fri,
han gjev meg sitt
liv.
Kristin Reitan
Molde 2018
www.kristinreitan.net