 |
|
|
 |
|
|
|
|
"Offer for Gud er
en nedbrutt ånd.
Et nedbrutt
og knust hjerte,
vil du, Gud, ikke
forakte."
Salme 51.
Eg lener meg.
1
Eg lener meg mot Jesus
og ser dei sår han bar.
Han dekkjer meg med nåde
og gjev meg alt han har.
2
Eg lener meg og ser han
så vanvørd og i skam,
da synda mi vart boren
og han var offerlam.
3
Eg lener meg mot hjartet
som brast for mine brot.
No er eg i hans kjærleik
og ser at han er god.
4
Eg lener meg i glede
og gjev han all min takk.
Han bar ei tornekrone
og kom og gav meg alt.
5
Eg lener meg mot vona
og alt som ventar meg,
når eg får sjå min Frelsar
og blir som Jesus er.
Tekst
Kristin Reitan
Melodi
Eilert Tøsse
Det var
kong David
som skrev slik om
det offer Gud vil ha:
"En nedbrutt ånd."
Det var slik han selv kjente seg
etter å ha syndet
mot Gud.
Han hadde fått Batseba inn til seg.
Hun hadde en annen mann.
"Hun kom til ham,
og han lå hos henne."
2.Sam.11.
I Salme 51 beskriver
David hva som skjedde
da profeten Natan
kom til ham,
lenge etter dette.
David hadde prøvd
å skjule sin synd.
Mannen til Batseba
ble drept
på grunn av dette.
David plasserte ham fremst
i sin hær, slik at han
skulle bli drept.
Men etter at profeten kom
og talte med ham
om hans synd,
skrev David
dette:
"Vær meg nådig,
Gud,
i din miskunnhet!
Utslett
mine overtredelser
etter din store
barmhjertighet!
Vask meg vel,
så jeg blir fri for
misgjerning,
og rens meg fra
min synd!
For mine overtredelser
kjenner jeg,
og min synd
står alltid for meg.
Mot deg alene
har jeg syndet,
det som er ondt
i dine øyne
har jeg gjort -
for at du skal være
rettferdig når du taler,
være ren når du dømmer.
Se, jeg er født
i misgjerning
og min mor
har unnfanget meg
i synd.
Se, du har lyst til sannhet
i det innerste av hjertet!
Så lær meg da visdom
i hjertets dyp.
Rens meg fra synd med isop
så jeg blir ren!
Vask meg så jeg blir
hvitere enn snø!
La meg høre fryd og glede,
la de ben som du har knust,
fryde seg.
Skjul ditt åsyn
for mine synder,
og utslett alle mine
misgjerninger!
Gud, skap i meg et rent hjerte,
og forny en stadig ånd
inne i meg!
Kast meg ikke bort
fra ditt åsyn!
Ta ikke
din Hellige Ånd
fra meg!
Gi meg igjen
din frelses fryd,
og hold meg oppe
med en villig ånd!"
Og videre:
"Offer for Gud
er en
nedbrutt ånd.
Et nedbrutt
og knust hjerte
vil du, Gud,
ikke forakte.
Gjør vel imot Sion."
Sion er det
samme som Jerusalem.
Og Jerusalem er
bilde på oss
troende,
på
Jesu barn.
På oss som Jesus
har renset rene
ved
sitt blod.
"Vi for alle vill
som får,
vi vendte oss
hver til sin vei.
Men Herren
lot den
SKYLD
som lå på oss alle,
ramme ham."
Jesaja 53.
LEGEDOM:
Vend tilbake,
frafalne barn!
Jeg vil lege
deres frafall.
Jeremia 4.
Den som ber slik
som David,
får dette svaret av Gud:
"Og jeg vil være
mild mot dem,
likesom en mann
er mild mot sin sønn,
som tjener ham. ...
For se, dagen kommer!
Den brenner som en ovn.
Da skal alle overmodige
og hver den som gjør ondt,
være som halm,
og dagen som kommer,
skal sette dem i brann,
sier Herren,
hærskarenes Gud,
så den ikke levner dem
rot eller grein.
Men for dem som
frykter mitt navn,
skal rettferdighetens
sol gå opp
med legedom
under sine vinger.
Og dere skal gå ut
og springe som kalver
når de slipper ut
fra fjøset."
Malaki 4.
"Offer for Gud
er en nedbrutt ånd."
Gud har lyst til sannhet
i hjertets innerste.
Vi kommer til ham
med våre nederlag.
Da kommer han
med sin legedom.
David
bekjente sin synd
for Herren.
Og så skrev han
Salme 32:
"Salig er den som har fått
sin overtredelse
forlatt
og sin synd skjult.
Salig er det mennesket
som Herren ikke tilregner
misgjerning,
og som er uten svik
i sin ånd."
Slik tenkte han
etter at han hadde
bekjent sine synder.
Men før
bekjennelsen
hadde han det slik:
"Da jeg tidde,
ble mine ben tæret bort,
idet jeg stønnet
hele dagen.
For dag og natt
lå din hånd tungt på meg.
Min livskraft svant
som i sommerens tørke.
Sela.
Da bekjente jeg min synd
for deg
og skjulte ikke
min skyld.
Jeg sa:
Jeg vil bekjenne
mine misgjerninger
for Herren!
- Og du tok bort
min syndeskyld.
Sela."
Slik har David vitnet
for oss.
Han falt dypt,
men han fikk legedom
ved Jesu sår.
|
|
|
|
|
|
|