 |
|
|
 |
|
1. Son av Gud og barn på jorda, slik kom Gud og vart så nær. Han vart menneske og viste riket sitt og kven han er. Han kom nær og skam vart ære da han reiste opp dei små. Borna song i dans og glede, lamme gjekk og blinde såg. 2. Sonen rørde ved spedalske, dei vart kledd med nyskapt hud. Jesu ord var duft og salve for kvart hjarta som var sjukt. For han kom og bar vår sjukdom, all vår synd vart viska ut. Liv og overflod var gåva og det løynde liv i Gud. 3. Ja, hans rop klang inn i grava og den døde vakna opp. Sorga vende han til glede og til høge jubelrop. Himmelsonen kom så nær oss med sin duft og lækjedom. Snart skal vi få sjå det riket som han viste da han kom.
Kristin Reitan Molde 2011
LEGEDOM
Innledning:
Jeg begynte å kladde litt om temaet legedom 14.mai 2113.
Hadde Jesus en mening med å helbrede de syke, som vi i første omgang ikke forstår?
Og hva med de som ikke blir helbredet, har Gud noe han vil vise oss om dette - i sitt ord? Spennende tema, synes jeg.
YouTube: Ved å søke "Son av Gud og barn på jorda" kan du høre en av melodiene.
LEGEDOM Da Jesus Kristus kom til jorda, var det Gud som kom til oss.
Guds Sønn.
Han ble ikledd kjøtt og blod og ble menneske.
Jesus var Gud
og han var menneske. Gud har gått her i vår verden
som en av oss
- og han har gjort alt vel.
Han har vist oss hva kjærlighet er.
Og hva sunnhet er.
Syke ble friske. Fornedrede opphøyet. Døde stod opp. Anklagede fikk trøst. Ensomme fikk del i et fellesskap. Syndere ble møtt med tilgivelse,
uten en eneste anklage,
fordi han selv gikk med deres skyld på sine skuldre. Han tok selv anklagene, for at vi skulle gå fri. Men før sin sonende død, gjorde Jesus mange under. Det han da gjorde
var mer enn under. Spedalske ble "rene".
Blinde fikk se. Lamme gikk. Døde fikk liv.
Det ble stor glede! Men alt dette handler faktisk om en større glede enn det mirakelet de fikk se. Det ligger en dyp tanke i det Gud gjør.
Jesu herlige gjerninger
var også Guds tale til oss. Det var tegn. Det betyr at det er noe ved dette
som er større enn de fysiske miraklene.
Det er større trøst i dette enn vi kan fatte.
* * * * * *
I ett nu var alt omsnudd for dem som ble møtt av Jesus.
Og de ble glade.
De hoppet og danset,
de sprang forundret omkring
- i stor jubel.
Men hvorfor gjorde han alt dette?
Sa han noe om det? Sa han hva det var han egentlig ville?
Før sin død på korset, hørte disiplene hva Jesus sa til sin Far.
De hørte at han ba: "Jeg har herliggjort deg på jorden
idet jeg har fullført
den gjerning du har gitt meg å gjøre."
Og så la han til:
"Og dette taler jeg i verden
for at de skal ha min glede
fullkommen i seg."
Joh 17.
"Min glede"
De skulle få se inn i noe. De skulle få noe. En glede som er annerledes enn andre gleder. Ja, han kalte det en fullkommen glede! Det er så dyptgripende det Gud gjør
at han kaller det legedom.
En gang sa Jesus at
den som tror på ham,
"som Skriften har sagt, fra hans indre skal det flyte strømmer av levende vann."
Derfor ropte han ut:
"om noen tørster, han komme til meg og drikke!" Joh 7.
Han gir legedom i vårt indre. Slik at det strømmer levende vann ut fra oss.
Kjærlighet.
Fullkommen glede!
Dette kom Jesus med.
Han som var Messias!
Og som jødene hadde ventet på. Han som de hadde lest om hver sabbat.
Messias skulle komme med et fredsrike.
Nå var han kommet,
men de forstod det ikke.
Når skal dette riket komme,
spurte de Jesus en gang.
Svaret var nok uventet.
For de fikk jo se.
De så mange spennende under der Jesus var.
De så det med sine øyne. Men så sa han altså at "Guds rike kommer ikke på en slik måte at en kan se det med øynene.
Heller ikke skal de si:
Se her
eller der er det.
For se,
Guds rike er inne i dere."
Luk 17.
* * * * * *
De fikk se at Jesus gjorde tegn og under,
så dette handlet altså
om noe dypere, noe de ikke kunne se.
For det er inne i oss, sa han. Jesus kom med dette riket, det som bærer i seg en glede
som til og med er verd lidelse og forfølgelse.
Det som fikk forfølgeren, Paulus,
til å snu helt om -
slik at han selv ble forfulgt.
Han skrev: "For jeg er overbevist om at den nåværende tids lidelser
ikke er for noe å regne
mot den herlighet
som skal åpenbares på oss." Rom.8. Jesus kom med det riket som var beskrevet i det gamle testamente.
Der hadde de lest profetier om det levende vannet som skulle komme.
Gud brukte bilder som vann, bekker og hav.
Elv og bekk betydde velsignelse.
En dobbeltbekk var bildet på
en dobbel velsignelse. Havet kan være bilde på
folkemassene. Profeten Esekiel skrev, lenge før Jesus kom, at Gud talte til ham om legedom.
Slik skrev han: "Og han sa til meg:
Dette vannet renner ned til østbygdene
og videre ned til ødemarken
og faller så i havet. Og når det ledes ut i havet, blir vannet der sunt.
Alle levende skapninger,
som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer,
skal leve. Og fiskene skal bli meget tallrike. For når dette vannet kommer dit,
blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer."
Esekiel 47.
Det er så fint å se hvordan GT peker fram mot han som skulle komme. Jesus.
Profeten Malaki skrev også om dettte.
Han brukte andre bilder: "Men for dere som frykter mitt navn, skal rettferdighetens sol gå opp
med legedom under sine vinger. Og dere skal gå ut og springe som kalver når de slipper ut fra fjøset."
Slik tegner GT uendelig vakre, ja humoristiske bilder av Jesus.
Både av det han gjorde
- og gjør
- og det han skal gjøre når vi får se hans gjerning fullendt i det evige og fullkomne riket.
Det er dette hele det gamle testamente handler om og peker fram imot.
En annen profet, Hosea, skriver om det samme.
På en annen måte:
"Kom med ord til Herren!
Si til ham:
Forlat all misgjerning."
Hvorfor?
Jo, han fortsetter: Jeg vil lege deres frafall.
Jeg vil elske dem av hjertet, for min vrede har vendt seg fra dem." * * * * * * *
De rike bildene i GT handlet om han som som skulle komme.
Så kom Jesus. Ordene hadde vært som tegninger av ham, og ble oppfylt.
Vi kjenner igjen Jesus fra det gamle testamente, da han sa: "Det vann jeg vil gi ham,
blir i ham en kilde med vann
som veller fram til evig liv."
Det skjedde virkelig det som Esekiel hadde skrevet om.
Vannet ble til legedom for folket.
Det ble sunnhet og liv over alt hvor dette vannet kom.
* * * * *
Det er spennende å lese videre om Jesus. Han helbredet alle, står det. Og det står at
"en stor folkemengde fulgte ham,
fordi de så de tegnene som han gjorde på de syke."
Joh 6.2.
Mange ville se og oppleve det som hendte.
Tusenvis av mennesker flokket seg daglig rundt Jesus.
Men det gikk et skille midt i denne flokken. De så hans under, men de valgte bort det vesentlige.
Jesus sa det selv.
Derfor er det så viktig å se hva dette er, slik at vi ikke mister den gleden som Jesus kom for å gi. Akkurat som hans kors deler flokken i to,
deler også hans under menneskene i to flokker.
Det er faktisk mulig å oppleve helbredelse,
og likevel gå glipp av den legedom som Jesus kom med.
* * * * * En dag forleden fikk jeg plutselig en tanke.
Jeg skulle lese om alle under
Johannes skrev om i sitt evangelium
for å se om Jesus sa noe om
hvorfor han gjorde dette? Jeg funderte på hva som lå i
at hans under er et tegn. Hva betyr det egentlig?
En gang sa Jesus:
"Dere søker meg, ikke fordi dere så tegn,
men fordi dere spiste av brødene og ble mette!"
Joh 6.26.
De ville ha noe av det Jesus ville gi dem, men tegnet,
det som Jesus egentlig ville med sine under, det ville de fleste ikke ha.
Derfor sa Jesus til dem:
"Arbeid ikke for den mat som forgår,
men for den mat som varer ved til evig liv."
Og litt senere fortsatte han med å si:
"For dette er min Fars vilje,
at hver den som ser Sønnen og tror på ham,
skal ha evig liv.
Og jeg skal reise ham opp på den siste dag."
Men hvordan reagerte folket da Jesus sa dette?
De knurret. Og det endte slik:
"Etter dette trakk mange av disiplene hans seg tilbake og gikk ikke lenger omkring med ham."
Det var da Jesus spurte de tolv om også de ville gå bort.
Og Peter svarte:
Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord,
og vi tror og vet at du er Guds Hellige!
* * * * * *
Etter dette står det at judeerne sto ham etter livet. De ville ta livet av Jesus.
Flokken var delt i to.
* * * * * * *
Jeg begynte å lese og kom til kap 9 i Johannesevangeliet.
Der står det om en som var født blind.
Da Jesus hadde leget ham, ble det mye oppstyr. Fariseerne jaget bort han som var blitt helbredet.
Men da står det så fint:
"Jesus fikk høre at de hadde kastet ham ut.
Da han hadde funnet ham, sa han:
Tror du på Guds Sønn?
Mannen svarte:
Hvem er han, Herre, så jeg kan tro på ham?
Jesus sa til ham:
Du har sett ham.
Han som taler med deg, han er det.
Han sa:
Jeg tror, Herre!
Og han falt ned for ham i tilbedelse. Og Jesus sa:
Til dom er jeg kommet til denne verden,
for at de som ikke ser, skal se,
og de som ser, skal bli blinde."
* * * * * * * * Jeg ser det enda klarere nå,
nå mens jeg skriver dette.
Det underlige er at denne gutten hadde vært blindfødt,
ikke på grunn av synd,
ikke fordi Satan herjet heller,
men med en hensikt. Jesus sa det. Disiplene spurte Jesus hvorfor denne gutten ble født blind. De spurte om det var synd i hans liv som var årsaken.
Eller om det kanskje var foreldrene som hadde syndet?
Slik er vår logikk.
Men da snudde Jesus deres tankegang. Han sa nemlig:
Det er skjedd for at Guds gjerninger skulle åpenbares på ham.
Joh 9.3. Jesus sa ikke at de var syndfrie. Det er ingen.
Men det var altså ikke deres synd
som var årsaken til at han ble født blind. Denne gutten var derimot utvalgt ved sitt handikap.
Gud ville vise sine gjerninger på ham!
Det var gjemt en velsignelse i den sykdommen som gutten hadde strevd med.
Den var skjult for ham i mange år.
Slik har Gud sine tanker med hvert menneske.
Fredstanker, og ikke ulykkestanker, sier Bibelen. Guds gjerninger ble åpenbart på gutten.
Vi trenger det samme. Vi kan ikke se Guds rike.
Vi er som blinde. Når Jesus åpner øynene, de fysiske øynene, så er det altså et bilde,
et tegn
på noe som er enda finere noe som Jesus vil gi oss.
Han åpner våre åndelige øyne slik at vi kan se hans rike
det riket han kom med.
Det som er inne i oss.
* * * * * * * Jo mer jeg leser i Bibelen, jo mer ser jeg dette:
Gud bruker ordet legedom når han taler om sin frelse. Hele Bibelen taler om friskhet, om å bli leget.
Jesus var legen som kom med legedom. Jeremia ba slik:
"Leg meg, Herre, så blir jeg legt!
Frels meg, så blir jeg frelst!"
Jeremia 17. Det står om Jesus at han var en smertenes mann.
Jesaja 53.
Vel kjent med sykdom. Men så snur hele bildet seg. Og så jubles ordene fram:
"Sannelig, våre sykdommer har han tatt på seg
og våre piner har han båret." Og så beskrives legedommen:
"Men han ble såret for våre overtredelser,
knust for våre misgjerninger.
Straffen lå på ham,
for at vi skulle ha fred,
og ved hans sår har vi fått legedom."
Jesu kors er vår legedom. Han tilgir oss. Det er dette alt handler om.
Et nytt liv.
En ny fødsel.
Det som skjer
når vi får våre synder tilgitt.
Syndene skiller oss fra fellesskapet med Gud. Det er syndene som er vårt problem, vår sykdom.
Synden bInder oss til å fortsette å synde.
Vi er treller.
Syndens treller.
Dette kom Jesus for å lege.
* * * * * * *
"Søk først Guds rike"
sa han. Søk først Guds rike
og hans rettferdighet. Hans rettferdighet ..
Det er en rettferdighet som vi får av ham.
Den som Jesus selv kler oss i. Vi blir erklært rettferdige ved det som han gjorde for oss da han døde for oss på korset. Han sonet synden på våre vegne.
Og han levde et rettferdig liv.
Også det gjorde han for oss.
Han holdt alle budene. Slik var han den fullkomne kjærlighet.
Han viste oss innholdet i loven.
Når vi ser Jesus, ser vi at loven er god. Han levde den.
Derfor var alle hans tanker,
hans ord og gjerninger fullkomne.
Vi fikk se en fullkommen kjærlighet. Alt dette levde han for oss.
Han oppfylte loven.
Og nå gjelder dette for Gud,
som om vi har gjort det.
Også dette er stedfortredende.
* * * * * *
Mennesker ser at vi er ufullkomne.
Og slik er det.
Vi kan ikke oppfylle noe av Guds lov. Loven krever nemlig fullkommenhet
helt igjennom. Motivene må være rene.
Tankene våre kan ikke romme noe ondt.
Loven krever en fullkommenhet som gjør at vi ikke har lyst til å synde.
Konklusjonen er enkel. Vi kommer til kort i ethvert krav.
Og står derfor under Guds dom.
Guds kjærlige godhet tåler ikke det onde.
Guds dom handler om hans godhet.
Hans hellighet er fullkommen kjærlighet,
derfor taler Bibelen om en Gud som er vred.
Han tåler ikke det onde. Men så er Gud slik at han tar dommen selv. Han tar oppgjøret.
Tar den som om han selv var synderen.
Derfor kunne Jesus si:
Jeg har ikke kommet for å dømme,
men for å frelse.
Jesus kom for å redde oss fra Guds dom. Gud kommer selv og frelser oss. Han gir sin frelse, ufortjent og som en gave. Han gir oss ikke kraft til forbedring.
Men han kler oss i sin rettferdighet. Slik kan vi stå for Gud som om vi aldri har syndet.
Gud ser Jesu liv.
Ikke vårt.
Gud ser Jesus som har slettet all vår skyld
ved at han bar synden vår på sitt legeme, som et offerlam, til et kors.
Der fikk han den dom som vi fortjener.
Derfor døde han.
Derfor tilgir Jesus synd. Når våre synder er tilgitt ser Gud på oss som skyldfrie. Vi har fått del i noe helt nytt.
Et nytt liv.
Et nytt sinn.
Gud har født oss på ny. Derfor kan Gud utøse sin Ånd i oss. Gud selv tar bolig i oss, ved sin Ånd. Vi er i Gud og er kledd i hans rettferdighet.
Han er i oss ved sin Ånd.
Han har frelst oss.
* * * * * * * *
Det var dette som skjedde med kvinnen ved brønnen.
Jesus kom ikke for å henge henne ut for hennes synd.
Han viste henne bare en eneste synd,
for at hun skulle forstå at hun trengte ham.
Så mildt og fint gjorde han det
at hun satte fra seg bøtten,
og sprang inn i byen for å fortelle om han som hadde sagt henne alt hun hadde gjort. Hun fikk det levende vannet.
og ble frelst der og da,
uten å gjøre
en eneste forbedring.
Det var først etter at hun hadde blitt frelst
at han ba henne om ikke å synde mer.
Frelsen var ufortjent. Hun hadde møtt han som slukket hennes tørst. Nå ble Jesus hennes glede og hennes liv. Jesus var blitt hennes legedom.
* * * * *
Det ble levende for henne det David skrev:
"Du har gitt meg glede i mitt hjerte,
større enn den de andre har
når de har overflod av korn og most."
Salme 4.
* * * * *
Kvinnen hadde fått en smak av
den fullkomne gleden:
Salme 5:
"Men alle de som tar sin tilflukt til deg, skal glede seg.
Til evig tid skal de juble.
Du skal verne om dem,
og de som elsker ditt navn, skal fryde seg i deg.
For du, Herre, velsigner den rettferdige.
Som med et skjold dekker du ham med nåde."
* * * * * Jesus åpner våre øyne
slik at vi kan se inn i denne vidunderlige virkeligheten.
En åndelig virkelighet.
Hvis ikke han åpner våre øyne,
kan vi ikke se det.
Vi er som blinde.
* * * * * *
En gang fikk Jesus et spørsmål om de tegn han gjorde. Det var Nikodemus som spurte. Jesus svarte helt uventet.
Og snakket tilsynelatende om noe annet. "Ingen kan se Guds rike,
uten at en blir født på ny,"
sa han. Han talte om frelsen. Om en ny fødsel.
Om det rensede hjertet,
det som Gud flytter inn i ved sin Ånd.
Det er ganske radikalt.
Han sier at alt blir nytt. Jesus prøver nemlig ikke å fikse på en og annen skavank. Det blir bare som å sette et nytt tøystykke på gamle klær. Det nye stoffet vil krympe, sa han. Og så vil alt bli ødelagt.
"Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg,
for da river en slik lapp med seg mer av plagget."
Matt 9.16. Slik vil det gå med den som tror at han kan forbedre seg,
eller tror at Gud vil hjelpe ham med det resterende, det han ikke får til. Den som prøver på det,
vil oppleve at det ikke nytter. Det blir som å sette et nytt tøystykke
på et gammelt plagg
bare for å oppdage at det revner. Så hva er det som må til? Jesus brukte enda et bilde.
Han snakket om vin.
Om hvordan den skulle oppbevares. Alle som drev med vindyrking
visste at ny vin ikke kunne oppbevares i gamle skinnsekker. Gamle sekker ville revne. Og så ville vinen gå tapt.
Jesus sammenligner oss med en slik gammel skinnsekk.
Det nytter ikke å fylle vårt gamle jeg med den vin som Jesus har. Hans liv og hans Ånd kan ikke ta bolig i oss så lenge vi ikke er renset fra synd. Ny vin i nye skinnsekker,
sa Jesus. Dere må bli født på nytt, sa han. Det betyr at han gjør noe helt nytt når vi tror på hans soning for våre synder.
Vi blir en ny skapning. Alt blir nytt.
Det er en ny fødsel. Guds Ånd tar rolig i oss.
* * * * * * * *
Slik fikk Nikodemus høre om noe som var viktigere enn under og tegn. Jesus sa at Gud "skal vise dere større gjerninger enn disse for at dere skal undre dere."
Og fortsatte: "For slik som
Faderen oppvekker de døde
og gjør levende, slik gjør også Sønnen levende dem han vil." Jesus gjør oss levende. Jesu tegn er altså en undervisning om hans legedom.
Jesus gir liv til døde.
Også det er et bilde på frelsen. Jesus vekket opp en død gutt og ga ham livet igjen.
Og så sa han: "Den som hører mitt ord og tror ham som har sendt meg, han har evig liv.
Han kommer ikke til dom,
men er gått over fra døden til livet."
Joh.5. Ved å vekke den døde gutten og gi ham livet tilbake,
viser Jesus frelsens budskap. Den som tror på Jesus,
får alt.
Gutten kunne ikke gjøre noe for å bli levende.
Men han fikk livet.
* * * * * * * Dette illustrerer Guds nåde.
Troen er ingen prestasjon. Å kalle troen en prestasjon, er som å sette et nytt tøystykke på et gammelt plagg,
som om vi må hjelpe Jesus litt.
Gud ber oss aldri om en åndelig prestasjon.
Han lar oss bare oppdage at vi ikke kan prestere. Vi blir ikke frelst ved en gjerning, men ved å tro på Jesu gjerning. Da må vi ikke gjøre troen
til en gjerning.
Troen er det motsatte. Lasarus kunne ikke "tro seg" ut sin grav. Han kunne ikke prestere.
Han ble ropt ut!
Av Jesus selv!
Slik roper Gud på oss.
Han nevner oss ved navn og roper til oss som døde.
Lasarus hadde ikke noen mulighet til å gå ut av graven,
men han fikk høre Jesu ord!
* * * * * * *
"For av nåde er dere frelst, ved tro. Og dette
er ikke av dere selv,
det er Guds gave.
Det er ikke av gjerninger,
for at ikke noen skal rose seg."
Efeserbrevet 2.
Ikke av gjerninger for at ingen skal rose seg.
Ingen prestasjon.
Ikke vår ros.
Vi får det ikke til.
Å tro er
å ikke ha noe å komme med, men å komme til den rette,
å komme til han som sa at det er de fattige i ånden
som er salige.
De som er fattige i seg selv,
og som ikke har noe å komme med, de kan få alt gratis.
* * * * * * * * "Alle de som tørster, kom og drikk,
uten penger og uten betaling,"
sier Bibelen.
* * * * * * Og så er han ikke bare den som har legedommen.
Han er legen som oppsøker den syke:
"For han mettet den tørste sjel,
han fylte den hungrende sjel
med godt.
De satt i mørke og dødsskygge,
bundet i elendighet og jern,
fordi de hadde vært gjenstridige mot Guds ord
og foraktet Den Høyestes råd.
Derfor bøyde han deres hjerter ved lidelse,
de snublet,
det fantes ikke noen hjelper.
Da ropte de til Herren i sin nød,
av deres trengsler frelste han dem.
Han førte dem ut av mørke
og dødsskygge
og rev i stykker deres bånd.
De skal prise Herren for hans miskunn
og hans undergjerninger mot menneskenes barn,
for han brøt i stykker porter av kobber
og hogg sønder bommer av jern.
De var dårer og ble plaget for sin syndige vei
og for sine misgjerninger.
Deres sjel fikk avsky for for all mat,
de kom nær til dødens porter.
Da ropte de til Herren
i sin nød,
av deres trengsler frelste han dem.
Han sendte sitt ord
og helbredet dem." * * * * * * * *
Blinde får se frelsen. Døve får høre evangeliet.
Døde får liv ved Jesu kors.
Alt skjedde slik profeten Jesaja skrev det, lenge før Jesus kom: På den dagen skal de døve
høre bokens ord.
Ut fra mulm og mørke skal de blindes øyne se. De nedbøyde skal igjen glede seg i Israels Hellige.
Jesaja 29.
LEGEDOM
Det er dette Herren vil med oss.
Men hvis vi vender oss bort
og ikke vil ha Guds gave,
den som Herren fører oss inn i, får vi ikke del i det.
Da går vi fortapt.
Da venter en dom. Om Israelsfolket står det hvordan Gud prøvde å redde dem, men så står det bare:
de ville ikke.
I Hosea 11.3 står det: "Men de skjønte ikke at jeg helbredet dem."
* * * * * * * * * LEGEDOM
"Gud,
som bød at lys skulle skinne fram i mørkret,
han har også latt lyset skinne
i våre hjerter."
LEGEDOM
Gud kler den urettferdige
i sin rettferdighet.
Slik blir vi frelst.
Og de frelste arbeider han videre med, for å føre fram frukter i våre liv.
Det som vi kaller helliggjørelsen.
De som har fått del i frelsen, arbeider Herren med.
Han vil at
"vi skal få del i hans hellighet" står det i det nye testamente.
Ikke en hellighet som vi trenger for å blir frelst, men det som vokser fram som åndelig frukt fordi Jesus har tatt bolig i oss ved sin Ånd.
Han renser og lutrer oss, for at det skal bli frukt.
Oftest uten at vi forstår det. For oss virker det motsatt.
Vi blir bare mer og mer avhengige av hans nåde.
Vi ser at vi ikke får det til,
Men frukten av hans legedom i oss,
beskrives slik i det nye testamente: "Åndens frukt er kjærlighet,
glede,
fred, langmodighet,
mildhet,
godhet,
trofasthet,
saktmodighet,
avholdenhet."
Gal 5. Ingen kan lage en frukt.
Dette er Jesu verk i oss,
det som skjer når vi lever i hans nåde og får alt av Jesus.
Jesus sa nemlig at han er vintreet,
og vi er grenene.
"Den som blir i meg, og jeg i ham,
han bærer mye frukt.
For uten meg kan dere intet gjøre."
Joh 15.
Slik er Guds arbeid i oss, etter at vi er frelst.
* * * * * *
Gud lutrer og renser troens barn ved trengsler og prøvelser.
Det var dette som skjedde med Job.
Gud tillot at noe ble tatt fra Job,
for å gi ham noe mer.
Det virker som Job til tider ante dette, selv om tvilen herjet sterkt i ham.
Vennene hans kom med falske anklager.
Da svarte Job: "Dere dikter opp løgn!
Dårlige leger er dere alle sammen.
Å, om dere ville tie helt stille,
så kunne det gjelde for visdom."
Job 13.
* * * * * * *
Job kalte sine venner for dårlige leger.
Og talte slik om den gode legen,
om Gud:
"Ti, la meg være, så jeg kan tale.
Så kan det komme over meg hva det vil."
Og la til:
"Selv om han slår meg, vil jeg stole på ham."
Job talte om sin tillit til Gud, midt i sin tvil.
Og til slutt fikk han se inn i Guds legedom med ham.
Det står at "Herren velsignet Jobs siste dager
mer enn hans første."
Job 42.
* * * * * * *
Når Gud tar noe fra oss,
leger han oss gjennom dette. Dette håpet lyser for oss
i vanskeligheter og nød.
Ja, det gir oss en ekstra glede
også inn i våre gleder.
Guds legedom.
* * * * * * * *
"Og han sa til meg:
Dette vannet renner ned til østbygdene
og videre ned til ødemarken
og faller så i havet.
Og når det ledes ut i havet,
blir vannet der sunt.
Alle levende skapninger,
som det vrimler av overalt hvor dobbeltbekken kommer,
skal leve.
Og fiskene skal bli meget tallrike.
For når dette vannet kommer dit,
blir det sunnhet og liv overalt hvor elven kommer."
Esekiel 47. Det blir sunnhet og liv over alt der evangeliet får gjøre sin gjerning.
|
|
 |
|
|
|