du diktet meg
i tidenes morgen
og gav meg navnet
kvinne
du malte mine farger
og kalte meg din
kunst
du blåste liv i meg
og lot penselen
gli nedover lerretet
til du så former
som kunne danse
du tegnet meg
så jeg kunne lytte
til sus og bekkers sang
og lot vinden blåse
liv i øyne
som kunne telle stjerner
og bli i elskende blikk
du førte penselen
og lot det bli til hender
som kunne løfte et barn
opp imot lyset
du ville alt dette
fordi du ville
leke
du ville det
fordi du
ville gi meg din
kjærlighet
og skape
meg
i ditt bilde av
deg
Kristin Reitan
Sunndal
2001
Jesus:
da han la jordens grunnvoller -
.. jeg var hos ham som kunstner,
jeg var hans glede dag etter dag,
og jeg frydet meg alltid
for hans åsyn.
Jeg frydet meg på hele hans vide jord,
og min lyst hadde jeg i menneskenes barn.
Og nå, hør på meg, barn!
Salige er de som følger mine veier.
Ordspråkene 8.
* * * * *
"Kvinnevisdom
bygger sitt
hus."
Ordspråkene 14.1