Og Ånden og bruden sier:
Kom!
Og den som hører det,
la ham si:
Kom!
Og den som tørster,
han får komme!
Og den som vil,
han får ta
livets vann
for intet!
Åpenb. 22.
____________
Johannes fikk se Jesus
slik som han er i himmelen.
Han som også er
her hos oss.
Usynlig, men levende
er han midt mellom oss
som tar imot ham:
Johannes fikk se:
"Midt mellom
lysestakene
(de troende)
var det en
som lignet en
menneskesønn.
Han var kledd i
en fotsid kappe,
ombundet med
et gullbelte
under brystet.
Hans hode og hår
var hvitt
som hvit ull,
som snø,
og øynene hans
som en ildslue.
Føttene hans var lik
skinnende kobber,
som om de var
glødet i en ovn.
Og røsten hans
var som bruset
av vannmasser.
... ... ...
Ansiktet hans
var som solen
når den skinner
i sin kraft.
Da jeg fikk se ham,
falt jeg ned
for hans føtter
som død.
Men han
la sin høyre hånd
på meg
og sa:
Frykt ikke!
Jeg er den første
og den siste
og den levende.
Jeg var død,
og se,
jeg er levende
i all evighet.
Og jeg har
nøklene
til døden og
dødsriket.
Johs åp 1.
Når Johannes beskriver Jesus, bruker
han billedtale. Gull og hvitt hår, som
hvit ull, som snø, er bilder på han som
er ren og uten noe ondt.
Hans kjærlighet er fullkommen!
Og med denne kjærligheten elsker han
hvert eneste menneske.
Han elsker alle like høyt!
Uansett hvor skitne våre kapper er,
i motsetning til Jesu egen rene kappe,
elsker han oss med den inderlige kjær-
lighet som han viste da han døde for
oss på korset.
Derfor kaller han oss inn i sin nåde,
slik at vi kan få komme inn i hans vel-
dige og vakre kjærlighet!
Han vil gi oss sin nåde.
Han lengter etter å gi oss
sin godhet.
Seg selv.
Ved hans blod kan vi bli renset fra all synd
og bli kledd i samme renhet som han.
Slik blir vi helt skyldfrie i et øyeblikk.
Bare ved ufortjent å få alt det han gir
ved sin sonende død og oppstandelse.
Ingen har fortjent å få det.
Alle er uverdige.
Alle er elsket!
Gud har ikke en spesiell kjærlighet
til de som prøver å leve etter budene
for å prøve å bli frelst ved sin egen
vellykkethet.
Nei, de som prøver det, er faktisk
ikke frelst.
Det finnes bare en frelsesvei.
Jesus Kristus, Guds Sønn som
ble kledd i kjøtt og blod og som
slik ble et menneske, han er
frelseren. Han har gjort alt som
skal til for at vi kan bli frelst.
Frelsesverket er ferdig.
Det er hans ære alene!
Og det er for alle mennesker.
Uansett hvilke synder vi har
begått, bevisst og ubevisst.
Han bare lengter etter å få
ta oss inn i sin trygge favn
som tilgitte syndere.
Når han får lov til det,
er vi frelst og blir med ham
til paradis når han kommer
for å hente oss.
Ja, da er til og med døden
en vinning.
Alt er gjort ferdig.
Jesus er vår glede
og vår fred!
Vi opplever ikke oss selv
som bedre mennesker
når vi tar imot ham.
Vi får jo en lyst til å være det,
for vi får Den Hellige Ånd,
som fyller vårt indre med
noe helt nytt.
Men samtidig vil vi hver
eneste dag erfare at vi også
har et kjød, slik som Bibelen
så klart beskriver det.
Kjødet har ikke noe godt i seg.
Og vi vil erfare at Den Hellige
Ånd også viser oss denne siden
av oss selv.
Det er ikke behagelig.
Men han gjør det likevel, slik
at vi hele tiden, på nytt og på
nytt kan få se at:
Alt er av nåde.
Hver eneste dag.
Vi får aldri fred ved at vi prøver
å bli bedre mennesker.
Det underlige er at vår fred er
å vite at vi ikke kan få det til.
Og at vi skal få alt.
Uten at vi ser det og forstår det,
vil det likevel, nettopp fordi vi lever
i denne nåden, renne strømmer av
levende vann fra våre liv.
Det er fordi det er Jesus selv
som har tatt bolig i oss ved sin Ånd.
Han som er dette levende vannet!
Det vil de andre merke,
selv om det synes helt skjult
for oss selv.
Vi merker at vi, i uforstand kan
komme til å såre andre mennesker.
Og vi kan falle i andre fristelser.
Men fordi vi har Den Hellige Ånd
får vi se våre fall klarere og klarere.
Og så legger Guds Ånd i oss et nødrop
til ham som tilgir og utsletter alt vårt.
Han ser vår sorg og vår skuffelse
hver gang vi får øye på
hvor svake og feilende vi er.
Jesus er den fullkomne kjærlighet.
Han elsker oss og tar imot oss
akkurat da. Uten anklage.
Jesus er selv prøvd i alt. Han var
på jorden som et svakt menneske.
Han falt aldri i synd slik som vi,
men han har prøvd hvor vanskelig
alle fristelsene i livet er, slik at han
kan forstå oss - og trøste oss!
Vi har alt det vi trenger for å
bli bevart som hans barn.
Første gang vi kommer til ham,
får vi nåde.
Og ved denne nåden
får vi bo hvert øyeblikk
helt til han selv lukker oss
inn i sin herlighet.
Jesu nåde bevarer oss helt
til vi er hos ham - for alltid.
Jesus sier:
Kom til meg,
alle som strever
og har tungt
å bære,
og jeg
vil gi dere
hvile!
Matt 11.
I kjærlighet har han på forhånd
bestemt at vi skulle få barnekår
hos ham ved Jesus Kristus,
slik han i sin frie vilje hadde be-
sluttet det,
til pris for sin herlige nåde,
som han fritt gav oss
i sin elskede Sønn.
I ham har vi forløsningen
ved hans blod,
tilgivelse for syndene,
etter hans rike nåde.
Denne nåde har han
rikelig gitt oss.
Efeserbrevet 1.
Og Ånden og bruden sier:
Kom!
Gud taler til hvert eneste
menneske som hører dette gode
budskapet om ham.
Budskapet fra ham.
Gitt oss i Bibelen.
Han taler ikke bare med ord,
men Guds Hellige Ånd er i disse
ordene og taler inn i våre hjerter.
Derfor står det at "Ånden sier."
Ånden taler i Bibelen.
Gud hvisker sin kjærlighet inn i oss
ved sin Ånd.
Bibelen taler ord til oss fra Gud.
Den Hellige Ånd forklarer ordene for oss.
Slik kan vi få se Guds godhet mot oss
ved Jesu forsoning.
Dette er Guds kjærlige tale til oss.
Men også vi
som har fått se
hans godhet,
også vi får hviske
og skrive og rope ut
denne gleden:
Vi sier: kom!
Alle vi som av nåde får være
hans elskede barn og er
Jesu brud.
Han er brudgommen og vi er
hans brud.
Det er et kjærlighetsspråk
mellom ham og oss.
Slik kalles vi inn til han
som er kjærlighet.
Den som har fått se dette,
har fått se det aller beste
og eier alt, uansett ytre kår
her i denne verden.
Så sier altså både han
- og vi som er hans:
Kom!
Alt er av nåde!
Og det han vil gi
er kjærlighet!
"Den som tørster,
han får komme!
Og han som vil,
han får ta
livets vann
for intet!"